Fått diabetes? Disse ordene må du kunne!
Når en ny diagnose lander i fanget ditt, og dermed også de rundt deg, er sjokk blant de første stadiene du går igjennom. Hva skjedde? Hvorfor akkurat nå? Hvordan vil det endre livet ditt?
Skrevet av Sofie Larsson
Det tar en stund før det synker inn, og inntil det har gjort det, så er det så godt som umulig å ta til seg noe informasjon i det hele tatt. Tro meg, jeg vet! Når det første sjokket har lagt seg, kan mengden med nye forkortelser og begrep være overveldende.
Jeg var 15 år gammel da jeg fikk diabetes type 1. Jeg husker hvordan jeg kløp meg selv i armene de første dagene på sykehuset. Det kunne jo ikke være noe annet enn et mareritt! Men jo, dette var det nye livet! De to ukene på sykehuset var en stor omstilling for meg og familien min. Det var så mye å lære seg og mye nytt å ta inn.
Viktige forklaringer
I dag har jeg levd med diabetes i over ti år, og møtt et hav av forkortelser, ord og begreper. Nedenfor følger en forklaring på noen av disse, skrevet av en person med diabetes.
Husk at dette er skrevet ut fra en pasients perspektiv.
LES OGSÅ: Hjelp, jeg har fått diabetes
Ord du bør kunne:
CGM – ”Continuous Glucose Monitoring”: En liten sensor som kontinuerlig måler blodsukkeret ditt og sender verdiene til en styringsenhet eller insulinpumpe. Vanligvis varsler disse ved høye og lave verdier og ved andre påminnelser for brukeren.
LES OGSÅ: Roche fikk kontrakt på insulinpumpesystemet Accu-Chek Insight
FGM – ”Flash Glucose Monitoring”: En liten sensor som kontinuerlig måler blodsukkeret ditt, men som sender verdiene til en styringsenhet eller smarttelefon når du «flasher» sensoren, som altså scanner den.
Glukagonsprøyte: Glukagon er ett hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Det fristiller sukkerreserver i leveren og øker dermed sukkernivået i blodet. Glukagonsprøyten brukes som et legemiddel ved insulinsjokk – altså ved kritisk lavt blodsukker.
Glukose: Et annet ord for druesukker. I blodet forekommer sukker som glukose.
Hva skjer i kroppen?
HbA1c : HbA1c er en langtidsprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 6 – 8 ukene før prøvetakingen. Måles på sykehuset eller hos fastlegen.
Hormoner: Under menstruasjon hos kvinner, når en tenåring går gjennom puberteten, når man blir forelsket, eller ved et annet tilfelle, kan hormonene påvirke blodsukkeret til en person med diabetes. Det kan både stige, synke og begynne å svinge. Følg med, du kommer snart til å lære og kjenne kroppens reaksjoner.
Hyperglykemi : Høyt blodsukker.
Hypoglykemi: Lavt blodsukker.
Insulin – Et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Det skal åpne veien for sukker inn til cellene og senker da blodsukkerverdien. Hos personer med diabetes type 1 fungerer ikke produksjonen av insulin i det hele tatt. De er derfor avhengige av kontinuerlig tilførsel av insulin for å overleve. Hos personer med diabetes type 2 er ikke evnen til å produsere insulin helt borte, men mengden insulin som produseres dekker ikke kroppens behov. Ulike behandlingsmetoder er livsstilsendring, tabletter eller insulin.
Ketoacidose – Et annet ord for syreforgiftning, som kommer av insulinmangel. Da blir blodsukkeret for høyt og forekomsten av ketoner øker kraftig i blodet og urinen. Ketoacidose er en livstruende tilstand som krever umiddelbar medisinsk behandling.
Ketoner – Nedbrytningsprodukter som dannes i kroppen ved ufullstendig nedbrytning av fettemner. Ketoner kan bestemmes gjennom blod- og urinanalyser. Konsentrasjonen av ketoner øker ved insulinmangel siden kroppen forbrenner mer fett til energi. Det kan oppstå etter en periode med høye blodsukker. Men også i form av «sultketoner» om en person ikke får i seg nok mat (og dermed mangel på insulin). En person med diabetes kan måle ketoner med urinsticks (ketoner i urinen) eller med en måler som ligner en blodsukkermåler (ketoner i blodet).
Viktig regnestykke
Utregning av karbohydrater – For å finne ut mengden insulin en person med diabetes skal dosere til en porsjon mat, kan man regne antall gram med karbohydrater i det som skal spises.
Diabeteskoma – Om et for høyt eller lavt blodsukker ikke behandles, så kan personen bli bevisstløs.
Komplikasjoner – Personer med diabetes, lever også med en risiko for å rammes av fremtidige komplikasjoner. Forandringene kan for eksempel påvirke øynene, fordøyelseskanalen, hjerte, nyrer og nerver. For å unngå disse komplikasjonene er det derfor viktig å ta vare på seg selv og sin diabetes.
Pankreas – Bukspyttkjertel.
Remisjonsfasen – Rett etter at man har fått diabetes type 1, opptrer det ofte en periode (uker/måneder) hvor behovet for insulin igjen synker. Noen kan til og med klare seg helt uten insulin for en kort periode.
Ulike typer diabetes
Diabetes type 1– Ved Diabetes type 1 har kroppens egen insulinproduksjon sluttet helt. Av hittil ukjent anledning angriper og forstyrrer kroppens immunsystem de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, noe som på sikt leder til total insulinbrist. De første tegnene pleier å være store urinmengder, økt tørste og unormal trøtthet, og noen ganger også vektnedgang.
Diabetes type 2 – Sykdommen skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels av insulinet virker for dårlig. Starten ved diabetes type 2 pleier å være mer smygende enn ved diabetes type 1, men symptomene er de samme: økt tørste, store mengder urin og trøtthet. Mange har diabetes type 2 eller er på grensen til å få det uten at de vet om det selv. Ofte oppdages sykdommen i forbindelse med en vanlig helsekontroll hvor man sjekker blodsukkeret.
Svangerskapsdiabetes: Når blodsukkeret stiger uvanlig mye under en graviditet. Personen lider altså ikke av hverken type 1 eller type 2 før graviditeten. Tilstanden kan være forbundet med at fosteret vokser for fort, noe som igjen gir risiko for fortidlig fødsel. Svangerskapsdiabetes er forbundet med en risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.
LADA – Latent Autoimmune Diabetes in Adults. En undergruppe under diabetes type 1. Autoimmun diabetes hos voksne, der insulinbristen utvikles langsomt.
LES OGSÅ: Ny forskning – Kan diabetes type 1 kureres?
Ikke fortvil!
Føles dette overveldende? Ikke bekymre deg, du kommer til å klare deg helt fint! Spar på listen og se på den en gang i blant hvis du glemmer. Og fyll gjerne på med nye ord fortløpende. Diabetesverdenen tar stadig store steg fremover, så nye ord og uttrykk kommer sikkert til å dukke opp på løpende bånd.
Innlegget er skrevet av svenske Sofia Larsson-Stern. Hun har levd med diabetes type 1 siden hun var 15 og er en kjent stemme i den svenske diabetesverdenen. Sofia har eget firma, holder foredrag og blogger.
LES OGSÅ: 5 positive sider ved å ha fått diabetes
Kilde:
www.diabetes.fi
www.diabetes.se
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
