En god støttespiller: Vi er sammen om diabetesen

En god støttespiller: Vi er sammen om diabetesen

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.
Publisert første gang: 18.06.20 | Sist redigert: 08.03.22
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Fra å ikke vite så mye om diabetes, annet at det finnes forskjellige typer og at man må være bevisst på hva man spiser, kan min samboer nå klargjøre en insulinpumpe, sette sprøyter, og måle blodsukker. I tillegg til fakta om sykdommen som til og med imponerer meg som har levd med sykdommen i 17 år.

«Diabetesen er ikke lenger bare din, Emilie, dette er vi sammen om». Thomas spør meg hvordan det går med blodsukkeret, tilbyr meg hjelp når jeg har føling og gleder seg sammen med meg over fine målinger.

Annonse

Selv om diabetes er en sykdom som krever at du selv tar ansvar, selvstendige avgjørelser og følger opp, har jeg alltid hatt familie og venner som har støttet meg og brydd seg mye om min diabetes. At jeg i tillegg skulle være så heldig å få en kjæreste og samboer som helt uoppfordret viste så mye interesse og engasjement for sykdommen min, er jeg svært ydmyk og takknemlig over. Det er ikke noe jeg tar for gitt!

Men hvordan er det å være samboer med en som lever med diabetes? Jeg har stilt Thomas noen spørsmål omkring dette.

LES OGSÅ: Å bo med en som har diabetes

Under vårt første møte, tok jeg plutselig opp telefonen for å sjekke blodsukkeret. Hva var din første tanke?

Jeg ble jo først og fremst nysgjerrig på hva du gjorde. Men du forklarte enkelt og greit at du hadde diabetes, og brukte telefonen til å måle blodsukkeret. Du forklarte meg vel det helt grunnleggende, så snakket vi ikke så mye mer om det under vårt første møte.

Jeg brant likevel inne med en del spørsmål, så da jeg kom hjem søkte jeg på nettet og leste meg opp for å være litt forberedt til neste gang vi møttes slik at jeg kunne stille de riktige spørsmålene.

Annonse

Påvirker det din hverdag på noen måte at du lever sammen med en som har diabetes?

I veldig liten grad. Det hender jo at vi må vente litt før vi kan gjøre det vi hadde planlagt eller gjøre det en annen dag. For eksempel om vi skal trene. Jeg tenkte at det ville være mange hensyn å ta med tanke på kosthold siden du har diabetes, men du spiser stort sett hva du vil, med noen forbehold.

Jeg har selv blitt flinkere til å lage mat fra bunnen av og er nok mer bevisst selv etter vi flyttet sammen. Og for meg er det veldig viktig at du sier ifra om det er noe du ikke ønsker å spise på grunn av diabetesen, så tilpasser vi selvfølgelig etter det!

LES OGSÅ: Lyst til å lese bøker om diabetes? Her er mine bokanbefalinger

Er det noe som har overrasket deg eller noe nytt du har lært?

Det må være hvor «misforstått» diabetes type 1/sukkersyke var fra min side. All den generalisering rundt sykdommen. For eksempel denne oppfatningen at man ikke kan spise sukker.

Selv synes jeg det har vært interessant og viktig å lære meg mer om det medisinske aspektet rundt sykdommen. Hva konkret skjer i kroppen når man har diabetes, hvordan påvirker insulin og glukagon hverandre. I begynnelsen syntes jeg det var vanskelig å forstå når du snakket om begreper som høyt og lavt blodsukker. Nå har jeg både lest meg opp på det og sett det i praksis.

Samboeren til Emilie er en god støttespiller. "Vi er sammen om diabetesen"
Emilie og Thomas på hengekøyetur i skogen. Foto: Privat.

Synes du det at jeg har diabetes preger meg på noen måte?

95 prosent av tiden, nei. Det er en del av livet ditt og hverdagen din, og det har du akseptert. Noen dager er litt vanskeligere enn andre. For eksempel om du har hatt svingende blodsukker en dag, eller et blodsukker som ødelegger for treningen, kan du bli frustrert eller lei deg, men ikke noe som går veldig inn på deg eller utover deg. Det er ingen stor konsekvens i livene våre at vi ikke kan gå på trening akkurat da vi hadde tenkt eller må avbryte treningsøkten, det er bagateller.

Hva er det viktigste du har lært om diabetes?

Anatomien bak det hele. Dette med tilførsel av insulin, påfyll av glukose og sammenhengen mellom disse. At sukker og karbohydrater ikke er det samme, og at de har ulik innvirkning på blodsukkeret. Jeg vil ikke bagatellisere sykdommen din, men når jeg ser hvor bra du lever med det og fungerer i hverdagen, tenker jeg at det kunne vært verre ting!

LES OGSÅ: Læreren som støttespiller

Har du hatt noen opplevelser med diabetesen som du husker ekstra godt?

Første gang du kom på besøk til meg, og du fikk føling. Du spurte om jeg hadde noe søtt liggende, men jeg hadde jo ingenting! Det synes jeg var litt flaut. Så etter det kjøpte jeg inn en del ting så jeg hadde liggende og la det i det som etter hvert ble «diabetesesken».

Jeg husker også en gang vi var ute og skulle handle. Etter hvert merket jeg at du ble litt rar. Du skulle gå for å finne en vare, men klarte ikke finne den riktige og brukte lang tid. Jeg spurte om det gikk bra, og du sa du hadde føling. Vi gikk derfor for å spise noe mat, og jeg skulle bare gå ut med ting i bilen først. Når jeg kom tilbake hadde du ikke flyttet deg av flekken, og så rimelig apatisk ut. Det synes jeg var en litt ekkel opplevelse.

LES OGSÅ: Få deg et lag med støttespillere

Har du noen tips til andre som lever i nær relasjon til en med diabetes?

Diabetes eller ei, det viktigste er å snakke sammen. Hvor mye vil den andre parten at du skal involvere deg i sykdommen deres. Ellers synes jeg det er viktig at man setter seg inn i sykdommen og har kunnskap om den. I starten var jeg redd for å spørre for mye, men det var likevel så mange ting jeg lurte på, så jeg følte litt på det at jeg var litt vel ivrig og stilte mange spørsmål. Dette sa jeg jo også til deg, og at du måtte si ifra om du synes jeg maser for mye.

Emilie: Hehe, ja, det husker jeg. Jeg må jo bare si at jeg setter pris på engasjementet ditt og er bare takknemlig for at du er såpass interessert og engasjert.

Jeg finner jo en litt merkelig glede i å få skifte pumpe og sensor på deg innimellom. Dette fordi jeg vil være trygg på det i tilfelle du skulle trenge hjelp til det en dag. Jeg vil også få øvd meg mer på å sette sprøyter og bli trygg på det. Ellers synes jeg både du og vi lever et helt normalt liv, og setter pris på at du kan kose deg med god mat og drikke selv om du har en sykdom som gjør at du passer litt ekstra på.

LES OGSÅ: Din venn med diabetes kan være ensom! Slik kan du hjelpe

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: