Alt med måte!
KRONIKK: I Norge, som i verden for øvrig, blir vi syke og dør. Intet nytt med det. Vi dør av tobakk, alkohol, usunt kosthold, stillesitting, muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser, selvmord, narkotika, ulykker og luftforurensning. Intet nytt med det. Og før vi dør? Jo, da koster vi samfunnet uhorvelig mye penger. Intet nytt med det heller. Særlig lystig er det heller ikke.
Jeg mener selvfølgelig ikke at alle skal leve som puritanske avholdsmenn, at alle skal bli veganere, løpe maraton eller trene hver dag. Men jeg mener at livene leves så mye bedre hvis vi spiser litt sunnere mat, drikker litt mindre alkohol, kutter røyken og beveger oss litt mer. Det betyr friskere liv og store besparelser for samfunnet. Og det, mener jeg selvfølgelig, er en viktig sak.
Jeg mener vi som enkeltindivider, politikere og samfunn bør tillate oss å reflektere litt over nettopp dette. Den siste tiden har jeg som helsepolitiker på Stortinget arbeidet mye med regjeringens nye folkehelsemelding. Og jeg har lyst til å løfte frem diabetes som et særskilt folkehelseproblem. Diabetes er en av fire sykdommer som forårsaker flest tilfeller av for tidlig død i Norge. De andre er hjerte- og karsykdom, kreft og kols.
Diabetes er en av våre største folkehelseutfordringer. Mer enn 400 000 av oss lever med diabetes. Halvparten vet det ikke. Symptomene er ofte vage, og derfor har mange av oss sykdommen i årevis uten at vi er klar over det.
Ubehandlet diabetes og dårlig behandlet diabetes, øker risikoen for høyt blodsukker. Og et høyt blodsukker over tid kan føre til blindhet, amputasjoner, nyresvikt, nerveskader, hjertesvikt og hjerneslag.
Men bildet er ikke helsvart
Vi er heldige. Vi lever i en velferdsstat med lang historie for å jobbe målrettet for å bedre folkehelsen. Og målene er ambisiøse. Norge skal være blant de tre landene med høyest levealder, levealderen skal øke, og de sosiale ulikhetene skal reduseres. Gjennom WHO har Norge forpliktet seg til å redusere tilfeller av for tidlig død av hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 prosent innen 2025.
LES KRONIKKEN: Vi trenger mer business i helse!
Rødt lys!
For hjerte- og karsykdommer, kols og kreft er vi på rett vei. Men ikke for diabetes. Det lyser rødt. Bokstavelig talt; folkehelsemeldingen har markert diabetesmålet i rødt, etterfulgt av teksten «går feil vei». Det bekymrer meg.
Ett forhold bekymrer meg særskilt. Helse og uhelse er ulikt fordelt. Noe ulikhet vil det alltid være. Det som uroer meg er at noen grupper i samfunnet har systematisk dårligere helse enn andre. Det rammer særlig de med lav utdanning og lav inntekt.
For å forebygge sosial ulikhet i helse må vi jobbe med hele årsakskjeden – årsakene til årsakene – ikke bare at noen grupper røyker og drikker mer enn andre, spiser mer usunt og er inaktive. Vi må jobbe for å jevne ut økonomiske og sosiale ulikheter. Vi må jobbe i barnehage, i skolen og i arbeidslivet. Vi må jobbe på tvers av sektorer. Det har denne regjeringen jobbet målbevisst med de siste seks årene. Folkehelse er et viktig politisk ansvar.
LES OGSÅ: Myndighetene kan gjøre mye mer
Legg til rette for bedre folkehelse!
Vi kan ikke politisk bestemme eller vedta hvordan folk skal leve livene sine. Men vi kan legge til rette for at de skal kunne ta kan ta kloke, opplyste valg – rett og slett hjelpe folk litt på vei. Vi må informere og legge til rette på en best mulig måte.
For å redusere for tidlig død av diabetes må vi tørre å tenke nytt. I vår la regjeringen frem landets første helsenæringsmelding. Et viktig budskap i meldingen er at myndigheter og næringsliv må samarbeide mer og bedre. Det skaper næring og arbeidsplasser, og det er bra for folkehelsen gjennom å utnytte innovasjoner til det beste for pasientene.
Vi må bruke tilgjengelige ressurser bedre. Fastlegen må bli bedre på å diagnostisere diabetespasienter, slik at de slipper å utvikle alvorlige senskader. Pasientene må settes i stand til bedre egenbehandling og oppfølging. Og opplysningsarbeidet må i større grad treffe risikogruppene.
Vi kan ikke la folk dø for tidlig av diabetes eller andre livsstilsykdommer. Derfor må vi sette folk i stand til å ta kloke, veloverveide valg. Det er best for hver enkelt og det er det eneste bærekraftige for helsetjenesten og for samfunnet som helhet. Det er dette den nye folkehelsemeldingen handler om: Å sette folk i stand til selv å ta de kloke valgene.
LES OGSÅ: Se for deg å leve uten å se
Denne kronikken stod først på trykk i Stavanger Aftenblad 19. juli 2019
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.