Crossfit – Hverken jeg eller blodsukkeret var forberedt på sjokket

Crossfit – Hverken jeg eller blodsukkeret var forberedt på sjokket

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.
Publisert første gang: 04.04.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Fysisk aktivitet påvirker blodsukkeret positivt, men det kan også være utfordrende å regulere underveis i treninga. Spesielt når du kaster deg ut i en helt ny, og svært tung treningsform som crossfit.

Annonse

Jeg har aldri sett på det å være fysisk aktiv som en hindring fordi jeg har diabetes. Derimot gjør trening det enklere for meg å regulere blodsukkeret, samtidig som det gir meg overskudd og livsglede. I de siste årene har jeg vært ivrig medlem på et treningssenter og drevet med styrketrening på egenhånd. Nå nylig tok jeg en råsjans og sa opp medlemskapet mitt på treningssentret for å begynne med en for meg helt ny treningsform, nemlig crossfit.

Opp gjennom årene har jeg prøvd mange ulike aktiviteter og treningsformer; fotball, håndball, friidrett, slalåm. For å nevne noe. En periode var jeg også ivrig på spinning og langturer på sykkelen ute. Dette ble derimot en kort affære, da jeg synes det er vanskelig å regulere blodsukkeret når treningen varer over flere timer.

Ofte følte jeg at «vinninga gikk opp i spinninga» på disse sykkelturene ute, fordi jeg endte opp med å måtte spise masse for å holde blodsukkeret oppe.

LES OGSÅ: Dette gjør jeg for å tilpasse diabetesen til trening

Ny treningsform og en «synlig» diabetes

Etter å ha drevet med styrketrening i flere år, samt korte løpeturer ute, kjente jeg at jeg trengte en forandring. Prøve noe nytt. Jeg har jo tidligere skrevet om hvorfor jeg har unngått gruppetimer og at det hadde vært enklere om det bare sto diabetes i panna mi. Nå har jeg trosset frykten og begynt med crossfit.

Annonse

Med nyanskaffet kontinuerlig blodsukkermåler godt plassert på den ene armen og den trådløse insulinpumpa på den andre, er det i hvert fall ingen tvil om at det er ett eller annet som feiler meg.

Og for meg som liker å trene i singlet, og aldri har ofret en kalori hverken for å skjule at jeg måler blodsukkeret, setter insulin eller har en pumpe eller sensor festet til kroppen, blir jo disse tingene fort veldig synlige. Jeg føler meg nesten litt som en robot nå som jeg har en dings på hver arm.

Må tilpasse blodsukkerreguleringen etter treningstype

crossfit trening

Foto: Privat.

Nå har jeg ikke drevet med crossfit i mer enn en drøy måned, men jeg må jo innrømme at jeg har blitt bitt av basillen. Det er sosialt, morsomt og ikke minst, knallhardt. Det har kommet folk bort til meg på trening og ydmykt spurt hva jeg har på armen. Og det synes jeg er så greit. Da får jeg forklart at jeg har diabetes og alt blir mye enklere.

Så langt er mine erfaringer med crossfit stort sett bare positivt. Men en hake er det; jeg må ta helt andre forholdsregler når det gjelder blodsukkeret mitt enn det jeg er vant med. Øktene varer rundt en time og holder høy intensitet hele veien. Dette er hverken jeg eller blodsukkeret helt vant med.

LES OGSÅ: Ja, intensiv trening påvirker blodsukkeret

Kan påvirke blodsukkeret i flere timer

Utrolig nok har jeg hittil bare opplevd å måtte avbryte økten én gang på grunn av blodsukkeret. Det er ikke noe særlig å drive med burpees når du har føling, skal jeg si deg. Heldigvis kjenner jeg kroppen min godt og kjenner når jeg eventuelt må ha en pause eller bør sjekke blodsukkeret.

Min erfaring med crossfit så langt er at det tar utrolig mye energi. Før en økt må jeg legge meg litt høyere i blodsukkeret, rundt 10, for at jeg skal unngå føling. I tillegg må jeg holde litt igjen på insulinet. Stort sett har dette gått greit, men det er timene etterpå jeg opplever de største utfordringene.

Ofte stiger blodsukkeret etter økta da jeg har lite insulin i kroppen og kanskje har spist litt ekstra på forhånd. Av gammel vane setter jeg da litt insulin, men glemmer at treningen henger igjen flere timer etterpå og har derfor flere ganger opplevd at blodsukkeret blir lavt.

Jeg tror og håper at med tiden får jeg en god rutine på dette og kan unngå følinger etter treningsøkta. Jeg er uansett veldig glad for at jeg turte og prøve noe nytt, og for meg beviser det bare nok en gang at diabetes ikke trenger å være noen hindring.

LES OGSÅ: Diabetesen skal ikke gjøre meg til støttemedlem på treningssenteret igjen

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: