Med diabetes over Besseggen

Med diabetes over Besseggen

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

I sommer var jeg så heldig å bli invitert med på turen over Besseggen. En tur som er gradert som krevende og tar fra 5 til 8 timer. Med diabetes som ekstra bagasje gledet jeg meg til den vakre naturopplevelsen.

Jeg er glad i å bevege meg og kroppen er vant til å få opp pulsen. Likevel er en tur over flere timer med høyt tempo noe helt annet og nytt for kroppen. Det er lenge siden jeg har gått en så lang fjelltur og jeg var spent på hvordan det ville gå med blodsukkeret. Ville jeg holde det stabilt og ha god kontroll gjennom hele turen?

Forberedelser

Det var viktig å ha med seg nok følingsmat, da det ikke er kiosker over fjellet. Jeg hadde med meg en rumpetaske med tre proteinbarer og brunsukker i engangsforpakninger. Det er slike man finner på kafeer og serveringssteder. De pakket jeg helt tilfeldig med meg fra stedet vi sov ved foten av Besseggen.

I tillegg hadde jeg med godt med drikke og god matpakke. Jeg spiste en god frokost med masse egg, havregrøt og ost. Jeg tok kun en enhet korttidsvirkende insulin og var egentlig redd for at blodsukkeret ville bli for høyt! Klar for turen over fjellet var jeg ved godt mot.

LES OGSÅ: Slik blir du trygg på fjelltur

Smell etter 20 minutter

Turen over Besseggen starter bratt. Det var jeg fullt klar over og trodde jeg var godt forberedt på høy puls som påvirker blodsukker. Det tok bare 20 minutter etter start før jeg så på CGMen min at blodsukkeret stupte. Da var det litt over en time siden jeg hadde spist frokost og satt insulin. Jeg spiste en proteinbar med litt sukker i.

Jeg gikk videre, men etter 20 minutter fortsatte blodsukkeret å dale. Jeg tok da en bit brunsukker. Det satte fart på sakene og blodsukkeret gikk opp. Det holdt seg stabilt rundt 6 helt til første matpause.

LES OGSÅ: På langseilas med diabetes type 1

Holdt meg til vanlig kost

Til lunsj hadde jeg med meg grøt som jeg vet hvordan påvirker kroppen. Det er minimalt med karbohydrater i den og jeg satte ingen insulin. Jeg hadde ikke matlyst siden jeg hadde spist proteinbar, med presset i meg en halv porsjon. Selvsagt alt for lite for ferden videre, men jeg greide ikke å spise mere.

Jeg burde hatt med meg mat med mer karbohydrater, men det var for sent.

LES OGSÅ: Næringsinnhold versus matglede

Nytt fall

I den siste «kneika» opp til toppen falt blodsukkeret nok en gang. Jeg spiste litt av en bar og gikk videre. Det holdt seg stabilt, men jeg tok en bit av baren hvert 20 minutt videre. Da holdt blodsukkeret seg stabil rundt 5 -6 helt til vi kom frem. Jeg brukte litt over fem timer over fjellet og spiste resten av grøten da jeg kom i «mål». Det viste seg selvsagt å være alt for lite. Kroppen trengte mer karbohydrater.

Med diabetes over Besseggen

Foto: Kristi Herje Haga

Lav neste døgn

Det neste døgnet hadde kroppen knapt behov for insulin. Jeg tok langtidsvirkende, men måltidsinulin hadde jeg ikke bruk for. Jeg spiser normalt lite karbohydrater og setter lite insulin, men nå var det ikke nødvendig i det hele tatt. I tillegg måtte jeg spise ekstra karbohydrater for å holde det opp. Uvant, men ved hjelp av CGM gikk det helt fint.

Jeg lærte noe nytt om hva en slik påkjenning kan gjøre med kroppen og blodsukkeret og tar det som en viktig erfaring med meg videre.

Med diabetes over Besseggen

Foto: Kristi Herje Haga

Del: