En skremmende opplevelse
For første gang på mine snart tolv år med diabetes, kom jeg i en skremmende situasjon der jeg ville ringe 113 for hjelp. Heldigvis hadde jeg min søster i nærheten som «reddet meg».
Kroppen min og jeg trives best med faste rutiner. Min diabetes oppfører seg best i hverdagen og da har jeg også det bra. Heldigvis er det flest hverdager!
Jeg har ikke lenger de store behovene for utskeielser verken når det gjelder mat, alkohol eller søvn. Det gjorde jeg fra meg i ungdomsårene. Men en sjelden gang skeier jeg skikkelig ut og er da forberedt på konsekvensene det vil ha for dagene etterpå.
Alkohol, lite søvn og mat jeg ikke vet hva inneholder, påvirker blodsukkeret i flere dager.
Stor utskeielse for meg
Tidlig i vår hadde søstern og jeg bestemt oss for å ta en weekend på hotell. Vi sjekket tidlig inn og startet med cava til lunsj i den herlige vårsolen. Hele dagen og kvelden gikk med til spising og drikking. Det var en morsom og vellykket dag, kveld og natt.
Søsteren min og jeg nøt dagen! Foto: Kristi Herje Haga
Det ble ganske mye alkohol, men jeg passet på å ligge høyt i blodsukker da jeg la meg. Heldigvis har jeg CGM som konstant forteller meg hva blodsukkeret ligger på.
LES OGSÅ: Dette MÅ du vite om diabetes og alkohol!
Konstant piping
Jeg våknet av at alarmen fra CGM´en pep i sjutiden. Jeg spiste en proteinbar med litt sukker og ventet på at blodsukkeret skulle stige, som det alltid gjør etter en slik bar. Etter 20 minutter hadde det ikke gått noe opp og jeg måtte ekstramåle med vanlig blodsukkerapparat. Det viste 2,4.
Skremmende lavt blodsukker Foto: Kristi Herje Haga
Jeg spiste enda en bar og håpet det ville hjelpe. Kroppen skalv og svettet, og jeg følte meg skikkelig uvel. Jeg prøvde å sove, men det gikk ikke. CGM´en pep konstant og jeg begynte å få panikk. Etter en time hadde blodsukkeret fortsatt ikke gått opp til mer enn 2,9.
Jeg kjente jeg var kvalm av å spise og var redd jeg kom til å kaste opp dersom jeg puttet i meg noe mer. Men jeg hadde ingenting med sukker å drikke og jeg greide heller ikke bevege meg ut av senga.
LES OGSÅ: Diabetes på festival- ingen hindring
Eplejuice hjalp
Heldigvis var jeg på tur med min søster som jeg delte rom med og som jeg er veldig trygg på. Jeg måtte be henne raskt gå ned i frokosten og hente juice til meg. Tiden var knapp. Heldigvis har jeg en søster som ikke er selvhøytidelig og hun sprang ned til frokosten i pysjen!
Jeg var fortsatt veldig kvalm og brukte en halvtime på å få i meg et lite glass eplejuice. Jeg var livredd for at alt skulle komme opp igjen, for da ville blodsukkeret uansett ikke stige.
To timer på å komme over 3 mmol/l
To timer etter at jeg våknet med lavt blodsukker, viste måleren over 3 mmol/l. Jeg var totalt utslitt og sovnet. To timer senere våknet jeg og blodsukkeret var på 5. Resten av dagen var det lavt og vanskelig å regulere. Faktisk påvirket denne helga med utskeielser store deler av uka etterpå. Var det verdt det? Ja. Men det blir lenge til neste gang jeg svinger så langt unna rutinene mine.
LES OGSÅ: Dette bør du kunne om behandling av insulinsjokk
Søstern ble redningen
Redningen min denne gangen ble søsteren min. Hun ble selvsagt veldig bekymret og redd, men holdt fatningen. Ja sa til henne at vi måtte ringe ambulanse hvis blodsukkeret ikke kom seg over 3 og jeg ikke greide å holde på maten og drikken.
Det tok over 2 timer å få opp blodsukkeret, og hadde ikke hun vært der hadde jeg nok ringt 113 for hjelp. Noe slikt har jeg aldri opplev før og håper det aldri skjer igjen.
Foto: Kristi Herje Haga
Har du hatt skremmende opplevelser med alkohol i forhold til din diabetes?
LES OGSÅ: Når bakrus blir alvorlig
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
