Diabetes er ikke til hinder for å trene

løpe utendørs trening jogge kvinner
Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.

Men det fører meg seg noen utfordringer. Og jeg kan trygt si at diabetesen har påvirket mine valg når det kommer til trening.

Jeg begynte tidlig med organisert idrett, og da jeg fikk diabetes var det uaktuelt for meg å slutte. For det første var det noe jeg synes var gøy, og det var også gunstig for blodsukkeret.

Da jeg på ungdomsskolen valgte å slutte med idrett satte foreldrene mine kun én betingelse: At jeg skulle melde meg inn på et treningssenter. Jeg er glad for at de var bestemt og pushet meg på dette.  Trening har hatt, og har fortsatt, en veldig positiv innvirkning på diabetesdiagnosen.

LES OGSÅ: Hvordan legge opp løpetrening for å gå ned i vekt

Jeg følte meg feig og at jeg ikke hadde kontroll på blodsukkeret mitt

Gruppetimene bød på utfordringer

Da jeg meldte meg inn på treningssenter var jeg først bare med på gruppetimer. Dette synes jeg var gøy og motiverende. Ett problem var derimot at jeg måtte tilpasse blodsukkeret til tidspunktet timen begynte. Det var ikke alltid like enkelt.

I tillegg var det veldig kjedelig å få føling midt i treningstimen. Da mistet jeg så mye av treningen. Etter hvert begynte jeg derfor med egentrening. Nå kan jeg selv styre når det passer å trene, samtidig som jeg kan bestemme intensitet og varighet.

Redd for å få føling på joggeturer

Jeg har aldri løpt særlig lange turer ute. Om det hender blir disse turene på maks 40 minutter. Jeg føler at joggeturer ute påvirker blodsukkeret i større grad enn inne på tredemølle. Jeg sliter rett og slett med å holde blodsukkeret oppe.

Dessuten må jeg innrømme at jeg er redd for å få føling når jeg er ute alene på denne måten. Derfor foretrekker jeg å jogge inne på tredemølle. Da er det folk rundt meg, og jeg kan lett få tak i noe å spise. I tillegg er det enklere å kombinere det med styrketrening.

Foto: Emilie Kleven

LES OGSÅ: Så lite aktivitet skal til for å leve lengre

Feiget ut ved sykkelritt

En periode drev jeg aktivt med spinning. Etter litt tid på sykkelen bestemte jeg meg for å være med på Vasaloppet i Sverige sammen med en gjeng fra treningssenteret.

Da rittet nærmet seg, kjente jeg mer og mer at dette var noe jeg ikke var komfortabel med. Jeg hadde gjennomført lengre sykkelturer ute, og nesten hver gang fikk jeg voldsomme følinger. Med denne erfaringen i bakhodet trakk jeg meg rett og slett fra hele opplegget. Jeg følte meg feig og at jeg ikke hadde kontroll på blodsukkeret mitt, men slik ble det dessverre.

Hvilke utfordringer har diabetes gitt deg i forbindelse med trening?

Del: