Vanskelig svangerskap med diabetes
– Det var helt fantastisk da jeg første gang ble gravid som 22-åring. Men også skremmende med tanke på at jeg hadde diabetes type 1.
I begynnelsen svingte blodsukkeret noe helt forferdelig og jeg var livredd for at noe skulle gå galt. Jeg gikk på hyppige kontroller og traff i starten både diabetesleger og ernæringsfysiologer. Jeg kunne senke insulindosene med mer enn halvparten i starten og jeg lå stabilt i blodsukkeret. Selv om jeg har diabetes så tålte jeg ganske bra å være gravid, på tross av alle ekstra hormonene og forandringene i kroppen.
Tøft psykisk
På denne tiden hadde jeg både hest og hund, noe som hjalp meg med å holde kroppen i gang og ha gode rutiner i hverdagen. Når man er gravid og har diabetes så er det viktig å ha gode rutiner på hva man spiser og holde nøye kontroll på blodsukkeret. På tross av at kroppen min håndterte graviditeten bra, så var det verre psykisk. Det var som en berg-og dalbane å vente barn og samtidig ha diabetes. Jeg bekymret meg for alt hele tiden.
Negativt fokus
Var det feil av meg å bli gravid? Jordmoren ved min første graviditet fikk meg til å føle at det var feil å bli gravid når man hadde diabetes. Hun påpekte alt som var mindre bra og alt som kunne være farlig. Det ble angstfylte og vanskelige møter hver gang, som ofte endte med at jeg gråt i bilen på vei hjem. Følelsen jeg satt igjen med var at det var feil av meg å bli gravid når jeg hadde diabetes. Alt det negative fokuset gjorde at det ikke alltid ble en wow-følelse å være gravid.
Les også: Utfordringen med graviditet og diabetes
Sa ifra
Til slutt tok jeg mot til meg og snakket med diabeteslegen min om det. Han syntes det var bra at jeg tok det opp. Det var selvsagt ikke feil av meg å bli gravid. Jeg har like mye rett til å få barn som enhver som ikke har diabetes. Jeg tok det også opp med jordmoren min, og selv om stemningen oss imellom ble dårlig etter det så ble jeg ikke lenger nedtrykt. Jeg kunne begynne å nyte litt mer og ikke bare uroe meg for om verdiene var riktige eller at jeg ikke gikk opp nok i vekt. Jeg hadde det bra og babyen hadde det bra. Det var jo det viktigste.
Alt gikk bra
Under min første graviditet gikk alt bra hele veien og jeg fikk til slutt min etterlengtede datter. Hun var stor og frisk, selv om hun ble tatt med akutt keisersnitt fordi jeg fikk svangerskapsforgiftning i uke 35 og ble veldig syk. Har man diabetes så er det en liten økt risikto for å få svangerskapsforgiftning, men det er også vanlig at mennesker uten diabetes får det også.
Våg og bytt jordmor
Da jeg, ved et senere svangerskap, mistet babyen i magen, påpekte samme jordmor at det nok var på grunn av at jeg hadde diabetes, selv om både legen og prøveresultater viste at det ikke hadde noen sammenheng. Babyen døde av spedbarnsdød.
Les også: Diabetes og svangerskap
Riktig valg
Under de andre graviditetene ba jeg om å ikke få den aktuelle jordmoren. Det er nok det lureste jeg har gjort. Det var ubehagelig å møte henne i sykehuskorridoren, men jeg håpet bare at hun ikke skulle behandle andre på samme måte. Vi med diabetes har like mye rett til å få barn som alle andre.
Selv om det, som sagt, er en skikkelig berg-og dalbane og mange kontroller og sykehusbesøk å vente barn når man har diabetes, så går det så bra som bare det. Tar man hensyn til blodsukkernivået, går på jevnlige kontroller og spiser riktig, så er det bare å nyte graviditeten.
Alt det negative fokuset gjorde at det ikke alltid ble en wow-følelse å være gravid.
Hanna Grav
Hanna har levd med diabetes type 1 siden hun var tre år. Idag er hun en kreativ og lidenskapelig tre-barnsmamma (ett av barna døde under svangerskapet). Hennes største fokus er familien og det å leve livet til fulle hver eneste dag.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.