Diabetes og svangerskap
I fjor på denne tiden var jeg midt i et svangerskap. Dette var mitt svangerskap nr. to, men første svangerskap med diabetes mellitus.
Da jeg fikk diagnosen min som 25-åring, var dette med svangerskap en av de tingene jeg satte meg litt inni. Jeg hadde jo allerede ett barn, og tenkte jo at det kanskje ikke var så lenge til jeg ville ha ett til.
Lurt å planlegge svangerskap
Det kan være lurt å planlegge at man skal gjennom et svangerskap. Bekymringen rundt ett svangerskap hos en diabetiker er blant annet faren for missdannelser hos fosteret. Dette er heldigvis ikke lenger ett så stort problem. Kanskje fordi vi får god oppfølging gjennom hele svangerskapet, og fordi vi har bedre medisin/utstyr for å regulere vårt blodsukker i dag.
Det er viktig at man den første tiden har ett så normalt blodsukker ( HbA1c under 7,0%) som mulig. Dette er viktig gjennom hele svangerskapet, men spesielt i første trimester (de første tre månedene) for det er da alle organene dannes hos ett foster. Det kan være greit med en legesjekk i forkant av ett planlagt svangerskap. Da vet man om alt står bra til, også kan man begynne å ta folsyre tabletter.
LES OGSÅ: Dette er svangerskapsdiabetes
Insulinbehovet endrer seg i svangerskapet
Insulinbehovet endrer seg i de forskjellige fasene av et svangerskapet. Jeg fikk ett stort insulin behov helt i starten. Det var som å ha influensa (høy feber = økt insulin behov). For så å plutselig få ett veldig lavt behov for insulin. En natt våknet jeg med 2,8 i blodsukker (uten å forstå hvorfor). Jeg fikk sjanglet meg opp til kjøkkenet, og fikk raskt i meg noe, så følingen gikk over.
Etter den natten trengte jeg lite insulin, det var nesten som å ikke ha diabetes i noen uker. Det er vanlig å ha ett lavt insulinbehov i starten av ett svangerskap. Hvorfor det var så høyt helt i starten for meg, vet jeg ikke. Mange merker visst også at de er gravid på den måten ved kraftige følinger/ insulinsjokk. Etter første trimester, med lite insulinbehov, øker insulinbehovet roligere, kanskje logisk nok, siden man blir større og større, og gjerne spiser mer.
LES OGSÅ: Graviditet og diabetes er utfordrende, men langt fra umulig
Ukentlig oppfølging
Jeg fikk god oppfølging på mitt sykehus under hele svangerskapet. Lege, obstetriker, diabetes sykepleier og jordmor. På slutten var det ukentlige sparketester og vekstkontroll (ultralyd). Jeg spurte mange leger/jordmødre om hvorfor vi egentlig setter i gang fødselen hos diabetikere også i de situasjonene hvor babyen har normal vekt, og alt står bra til med mor. Jeg fikk forskjellige svar, noen leger/jordmødre svarte at man gjør det uansett, for sikkerhets skyld, og på grunn av at det tidligere var større dødelighet av spedbarn hos diabetikere. Men noen leger/jordmødre sa også at det nødvendigvis ikke var noen selvfølge, men at vi fikk se når den tid kom. Jeg roet meg med disse svarene og tenkte at jeg fikk ta tiden til hjelp.
Det jeg vet er at høyt blodsukker hos mor gir også høyt blodsukker hos fosteret, og det kan føre til høy fødselsvekt. Det er fare for lavt blodsukker hos babyen rett etter fødselen, derfor får de blodsukkeret sitt målt helt i starten. Det er gode muligheter for å gjennomføre ett fint svangerskap med diabetes, men det kreves en jobb av diabetikeren med nøyaktighet og god blodsukker kontroll.
Som sagt setter de fødselen i gang på oss med diabetes (som oftest). De satte også i gang min fødsel, og hele tre kvarter tok det! Så fikk jeg endelig lille Marie i mine armer 🙂 Verdens beste følelse…
Er det noen andre som har erfaring med å gå gjennom et svangerskap med diabetes?
LES OGSÅ: Barseltid på sykehuset – med og uten diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
