Fra overspising til et normalt forhold til mat | Del 3
Etter to år som student kjente jeg at jeg trengte en forandring. Jeg bestemte meg for å ta et år fri fra studiene og flytte hjem. Det var en lettelse.
Men, da jeg trodde ting skulle bli lettere med maten, var jeg egentlig på full fart ned i en ond spiral.
Dette innlegget fortsetter der del 2 slapp, har du ikke lest del 1 kan du gjøre det her.
Gikk opp ti kilo
I løpet av sommeren la jeg på meg over ti kilo. Jeg ville bare ligge i sengen og sove eller se på serier. Foreldrene mine var svært bekymret. Jeg orket ikke snakke om det. Jeg ville bare spise og være i fred.
LES HER: En annerledes spiseforstyrrelse
Spiste for å regulere følelsene
Overspisingen nådde sitt klimaks denne sommeren. Å spise var som en rus. Jeg ble helt nummen i kroppen og slapp å forholde meg til vonde og vanskelige tanker. Jeg hadde en uro i kroppen som kun kunne stoppes av mat. Jeg hadde daglig blodsukkermålinger over 20, og kunne sette over 30 enheter insulin på en gang. Diabetesen min og spisingen var helt ute av kontroll.
Jeg visste at slik jeg levde var svært skadelig, både for min fysiske og psykiske helse. Problemet var at jeg ikke hadde motivasjon til å gjøre noe med det.
LES OGSÅ: Å leve med diabetes og spiseforstyrrelse
Diabetessykepleier var til stor hjelp
Min første time hos ny diabetessykepleier satte i gang noen prosesser hos meg. Jeg tok opp mitt problematiske forhold til mat. Endelig ble jeg forstått og hørt. Jeg hadde aldri opplevd at noen virkelig forsto hvor altoppslukende mat og diabetes var for meg. Hele hverdagen min dreide seg rundt hvorvidt jeg hadde overspist og vært flink med diabetesen min.
Det gikk fortsatt noen måneder hvor jeg overspiste og hadde mye høye målinger. Julen kom og det var mye mat og kaker. Jeg hadde allerede grudd meg flere måneder i forkant. Jeg visste at det i denne tiden ville bli ekstra vanskelig å kontrollere matinntaket. Og slik ble det.
LES OGSÅ: Diabeteskontrollen som endte i tårer
Emilie forteller om sitt vanskelige forhold til mat. Foto: Privat
Lei av å ha det slik
Da jul og nyttår var overstått, kjente jeg på en ny følelse. Jeg var lei av mat og søtsaker. Lei av å konstant ha vondt i magen og dårlig samvittighet. Jeg kjente et gryende ønske om å gjøre en endring. Det avgjørende øyeblikket skulle derimot komme et par uker etterpå. Jeg skulle prøve bunaden min til en barnedåp og hadde ikke sjans til å få den på meg. Da forsto jeg at jeg måtte gjøre noe!
LES OGSÅ: Jeg levde et dobbeltliv
Ønsket hjelp for å gå ned i vekt
Som nevnt har jeg flere ganger prøvd å gå ned i vekt. Erfaringene mine tilsa derfor at jeg ikke kunne gjøre dette alene. På en lengre biltur sammen med moren min følte jeg at det var en passende anledning. Jeg sa at jeg ønsket å gå ned i vekt, og at jeg ønsket hjelp til det. Aldri har jeg sett moren min så lettet. Sammen lagde vi en plan for vektnedgangen, hva jeg skulle spise og hvordan jeg skulle trene.
LES OGSÅ: Veien til et lettere liv trenger ikke å være lang
Hva skal til for å lykkes?
Vi snakket også om hva skulle til for at jeg skulle lykkes med vektnedgangen denne gangen. For det første skal jeg ikke se på dette som slanking, men som en livsstilsendring. Jeg skal spise vanlig mat, men mindre mengder. Hver søndag planlegger jeg uken med tanke på mat, trening og jobb. I tillegg har jeg satt opp en plan med mål og belønninger.
Så langt har det gått helt strålende. Jeg er i gang og er mer motivert enn noensinne. Nå har jeg virkelig troen på at jeg skal få bukt med overspisingen og endelig leve et godt og balansert liv med diabetes.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
