Diabeteskonferansen i Paris: – Verdifult å utveksle erfaringer

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.

Nylig deltok jeg på den årlige internasjonale diabeteskonferansen i Paris. For en fantastisk og lærerik erfaring!

Det er tiende gang Advanced Technol​ogies & Treatments for Diabetes (ATTD) konferansen holdes, men kun andre gang det arrangeres et eget arrangement for bloggere.

Viktig å møte andre med diabetes

Det er ikke første gang jeg deltar på et arrangement sammen med andre med diabetes. Jeg har deltatt på flere diabeteskurs og et par samlinger i regi av Ungdiabetes og diabetesforbundet i min region. Det har vært veldig verdifullt å utveksle erfaringer med andre som har diabetes.

Å få være med på en slik internasjonal konferanse ga meg innblikk i ny forskning og teknologi, og optimismen for framtiden med diabetes er deilig å kjenne på. Det er så mange ideer som er under utvikling, testing eller som allerede er på markedet.

LES OGSÅ: En ensom diagnose

Mange spennende ideer og oppfinnelser

PÅ ATTD møtte jeg mennesker som vier livet sitt til forskning på diabetes. Mennesker som er så kreative og uredde at de har kommet opp med ideer og oppfinnelser som jeg ikke en gang visste jeg trengte. Før nå. Alt for at vi skal kunne leve et bedre liv med diabetes.

Mange av disse menneskene har selv diabetes, og vet hvordan det er å leve med sykdommen. Det gir meg en følelse av trygghet.

En spesiell opplevelse

Å være del av et felleskap med så mange pasienter fra hele Europa var en spesiell opplevelse. Jeg ble faktisk mer bevisst på sykdommen min under dette oppholdet. Jeg skvatt til hver gang det kom en pipelyd fra en insulinpumpe eller et blodsukkerapparat. Jeg er slett ikke vant til slike lyder, annet enn fra meg selv.

Det var nesten komisk at uansett hvor jeg snudde meg var det noen som målte blodsukkeret, satte insulin eller folk som hadde slørete blikk og behandlet en føling.

LES OGSÅ: – Det er trist å høre om mennesker med diabetes som ikke får de opplysningene de har rett til

Følte meg som en del av et fellesskap

Å være omgitt av mennesker med insulinpumper og sensorer som stakk fram under klærne, mennesker som som målte blodsukkeret og mennesker som fikk føling, var en veldig god, men rar følelse. Her var det mennesker jeg kunne snakke med om diabetes, og det viste seg at vi opplevde mange av de samme utfordringene.

På samme måte opplevde jeg da hvor individuell sykdommen er også. Alle har ulike erfaringer og utfordringer.

Hun fikk føling i køen

Det var spesielt en ting som festet seg hos meg etter turen til Paris. Jeg husker at jeg så en kvinne som bak meg i køen, med tomt blikk, spisende på en stor sjokoladeplate. Åpenbart en føling.

Slike situasjoner oppstår bare fra tid til annen, det er alltid en risiko med en slik sykdom: Du må bare raske med deg noe mat og spise det før man kommer til kassen.  Jeg synes det var inspirerende at denne kvinnen tok hensyn til seg selv og sykdommen sin. Det var nok mer enn i orden for betjeningen dersom hun valgte å forklare seg.

LES OGSÅ: Utfordrende med diabetes og sommerjobb

Tar med erfaring og nye impulser hjem

Etter å ha deltatt på den internasjonale diabeteskonferansen i Paris sitter jeg igjen med mange nye impulser og erfaringer. Og til oss som skriver, snakker og er åpne om sykdommen vår: Det er en viktig jobb. Vi bidrar til mer kunnskap og åpenhet omkring diabetes.

I tillegg fikk jeg en påminnelse om at diabetes ikke trenger å bety hindringer. Vi er vanlige mennesker som kan leve vanlige liv, drikke alkohol og kose seg med vanlig mat. Jeg er veldig glad for denne turen og erfaringene jeg tar med meg videre.

Del: