Hvordan ha et sunt og balansert forhold til mat (Del 2 av 3)

Hvordan ha et sunt og balansert forhold til mat (Del 2 av 3)

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.

I tre sammenhengende innlegg vil jeg ta dere gjennom historien om mitt trøblete forhold til mat. Og hvordan jeg gikk fra å slite med overspising og overvekt, til et normalt og sunt forhold til mat.

Gratis mySugr

I det første innlegget fortalte jeg om hvordan jeg spiste for å regulere følelsene, og ofte i smug. Siste året på videregående bestemte jeg meg for å gjøre noe.

Dietten jeg fulgte i en måned og som resulterte i en vektnedgang på ti kilo, så jeg på som en start på mitt nye liv. Nå hadde jeg gått betydelig ned i vekt og var bestemt på å holde meg der.

I de første ukene etterpå var jeg veldig «flink». Jeg hadde vært vant til så lite mat at jeg ikke orket store mengder. Dessuten syntes jeg nå at søtsaker smakte for søtt. Jeg hadde jo holdt meg unna en hel måned.

Falt tilbake i gamle vaner

Tiden gikk og jeg falt gradvis mer og mer tilbake til de gamle vanene mine. Porsjonene med mat ble større og jeg kjente igjen trangen til å overspise. Jeg gikk opp et par kilo, og ble veldig stresset over det.

Jeg bestemte meg for å prøve online-coaching. Jeg fikk et opplegg med hva jeg skulle spise og hvordan jeg skulle trene. Dette var helt vanlig mat, men med fokus på mindre karbohydratet og mer fett og proteiner.

Accu-Fine vitusapotek

Nå var ikke målet at jeg skulle slanke meg, men å opprettholde vekten og bli sterkere. I en måned skulle jeg loggføre det jeg spiste og hva jeg trente. Hver uke skulle dette sendes til coachen, samt med bilder av meg. Jeg gikk verken opp eller ned i vekt denne måneden.

LES OGSÅ: Diabetes – betyr det ja og nei-mat?

Ny og hektisk hverdag som student

Da jeg var ferdig med måneden med online-coaching hadde vi kommet til slutten av sommerferien. Jeg skulle nå flytte hjemmefra for å studere.

De første ukene var svært hektiske. Det var fadderuke, nye bekjentskaper, samt det å bli kjent i en ny by. Ikke minst tilvenningen til å bo alene og den friheten det førte med seg.

Jeg har alltid vært streng med meg selv når det kommer til min diabetes. Nå synes jeg det var på tide å senke kravene litt.

spiser ute på restaurant

Foto: Emilie Kleven

I mitt tilfelle resulterte dette i at jeg ga meg selv tillatelse til å spise mer karbohydrater, samt at det ble godteri og usunn mat flere ganger i uka.

Med dette tenkte jeg at jeg var mer snill med meg selv. Dette førte derimot med seg et ustabilt blodsukker, at jeg gradvis gikk opp i vekt og var mye slapp og sliten.

Den dårlige samvittigheten slet jeg like mye med. Jeg kjente på følelsen av meningsløshet og at jeg ikke mestret en hverdag med diabetes.

LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser: En farlig kombinasjon

Skulle slanke meg hver uke

Hver mandag så jeg på som en ny start. Da skulle jeg endre livsstilen min, gå ned i vekt, begynne et nytt og bedre liv. Jeg skulle slutte med overspisingen og bli flinkere med diabetesen min.

Jeg lagde en liste hvor jeg krysset av for de dagene jeg ikke overspiste. Målet var en måned. Jeg sprakk etter tre uker. Det var slitsomt å alltid skulle slanke seg, men aldri lykkes.

For å gå ned i vekt har jeg prøvd mange ulike metoder. Jeg har telt kalorier, loggført alt jeg har spist i løpet av en dag og nektet meg noe godterier eller usunn mat. J

eg klarte faktisk å gå ned fire kilo på et tidspunkt, men de kom raskt tilbake igjen. Jeg begynte å bli fortvilet. Vekten gikk stadig oppover og jeg følte meg maktesløs.

Les tredje og siste del av historien her.

CGM
0/5 (0 Reviews)
Del: