Sorgen som fulgte med på lasset – med video!
Når legen forteller at du er kronisk syk, er det mange tanker som går gjennom hodet.
Legene og sykepleierne viste meg hvordan medisinene skulle bli tatt og hvilke forhåndsregler som måtte følges. Det jeg ikke ble informert om var sorgen som fulgte med på lasset.
Se videoformatet av dette innlegget her:
Endelig et spørsmål som beskrev følelsen
Jeg har tidligere skrevet om min historie med diabetes 1 om hvordan jeg utviklet en trang til å skjule sykdommen og var redd for å være annerledes. Dette ble verre år etter år, og i 2007, tre år etter at jeg fikk diagnosen, ble jeg stilt spørsmålet: Føler du en slags sorg over å ha fått denne sykdommen?
Dette var første gang jeg ble stilt et slikt spørsmål. Svaret var klart og tydelig ja. Endelig var det noen som kunne sette ord på hva jeg følte, uten at jeg visste det selv. Jeg kjente følelsen, men kunne ikke forklare den. En sorg over å ha fått en kronisk sykdom, som jeg måtte kjempe med resten av livet.
«For å komme over høyere hinder med hesten, må jeg første bygge på det grunnleggende i hverdagen, nettopp over små hinder». Foto: Amalie Singsås Brurok
LES OGSÅ: Skaper diabetes mentale problemer?
Hvorfor meg?
Spørsmålet om hvorfor akkurat jeg måtte få Diabetes har fløyet gjennom hodet utrolig mange ganger. Vi vet ikke hvem som hadde det tidligere i familien, og det er et spørsmål som også faller inn i hodet mitt innimellom. Hver gang jeg stiller meg selv spørsmålet «Hvorfor meg?», har jeg alltid svar på det – det kunne vært verre, så hvorfor ikke diabetes. Diabetes er ikke dødelig så lenge jeg har kontroll og tar visse forhåndsregler. Jeg prøver så godt jeg kan. Likevel er sorgen der fortsatt, selv om sykdommen nå har fulgt meg halve livet.
LES OGSÅ: Når sorgen tar større plass enn diabetesen
Hva er egentlig sorg?
Sorg er en sterk og tung følelse som gjør at selv gode dager kan bli vanskelige. Jeg husker at det gradvis ble tøffere og tøffere å takle denne følelsen, og til slutt ble jeg mer innesluttet enn jeg normalt var. Fra å være glad og uredd til å bli mer forsiktig og stille.
Trøst hos hestene
Sorgfølelsen var til tider stor. Jeg følte meg ikke bra nok på noen måter og søkte trøst hos hestene. Jo mer glede og mestringsfølelse jeg fikk hos hestene, desto mer glemte jeg sorgen som fulgte med diabetesen. Sorg er en følelse alle mennesker opplever til og med dyr kan oppleve dette. Når vi mister noen vi er glade i må man automatisk gjennom en sorgprosess.
Dette beskriver hvordan jeg følte det da jeg fikk diabetes og jeg etterhvert fant ut hvor mye som krevdes av meg. Jeg savnet å være frisk og kunne ikke godta at jeg måtte leve med å få ført insulin inn i kroppen døgnet rundt.
OVERVANT SPRØYTESKREKKEN: I de snart 11 årene vår blogger Emilie har hatt diabetes, har hun testet ut det meste av brukerutstyr og hjelpemidler. «Det har skjedd store endringer siden jeg ble diagnostisert i 2003, og takk og lov for det!» skriver hun. Klikk på bildet for å lese mer! Foto: iStock
LES OGSÅ: Dette skulle bli årets mørkeste dag
En annerledes virkelighet
Jeg føler ofte at «alle andre» har mye bedre kontroll enn meg når det kommer til diabetes. Jeg har perioder hvor jeg føler det er umulig å takle sykdommen, i tillegg til alle andre ting i livet som skal gjøres og som kreves av meg. Å være voksen er et ansvar i seg selv. Man skal finne riktig yrke, utdanne seg, tjene penger og etablere familie.
Diabetes er en stor jobb alene. En så stor jobb at jeg kan føle at det blir for mye. Å lese om hvor godt mange har det med sykdommen inspirerer meg, i tillegg til at det gir meg skyldfølelse. Hvorfor føler jeg at diabetesen styrer livet mitt? Hindrer meg i å oppnå ting og tør å se framover?
Likevel er jeg ikke alene. Historier og problemer deles på Facebook-sider, hvor jeg ser at det finnes hundrevis, sikkert tusenvis, som sliter. Muskelsmerter, vonde ledd, mageproblemer, utmattelse – få av problemene som nevnes. Jeg er heldigvis ikke alene selv om jeg skulle ønske at sykdommen ikke var koblet til så mange problemer.
Selv om sorgen dukker opp er den lettere å takle nå. Jeg vil aldri bli frisk, men jeg kan leve som et menneske som er det.
LES OGSÅ: Diabetes + ensomhet = sant?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
