Når skituren går skeis
Jeg er klar over at man forbrenner mye når man går på ski, men hvor drastisk en skitur faktisk kan påvirke blodsukkeret var en helt ny opplevelse for meg. Det lærte jeg på en skitur der mye gikk skeis.
Jeg har blitt glad i å gå langrennsski. Jeg har aldri likt det noe særlig tidligere, men prøver å presse meg selv til å like flere måter å trene på.
Aller helst liker jeg en løpetur på tredemølla, det er safe og komfortabelt på alle måter. Får jeg føling er det både enkelt å få tak i mat og komme meg til hektene, uten at andre ser meg eller at jeg er avhengig av andre.
Jeg har skiløypene rett utenfor husveggen. Jeg liker skigåing bedre og bedre, både som treningsform, men også det å trene ute i frisk luft. Det er noe helt annet enn å ta seg inn i treningsrommet mitt, som egentlig er en bod.
Har satt opp farta
Tidligere har jeg fra tid til annen gått en skitur i rolig tempo, da helst med barna. Men det siste året har jeg gått flere turer på egenhånd der jeg har satt opp tempoet såpass at det kommer innenfor det jeg vil kalle trening. Teknikken er dårlig, og det er ikke alltid jeg treffer spikeren på hodet når det kommer til å smøre skiene riktig. Likevel har jeg blitt god og svett og hjertepumpa har fått kjørt seg.
Jeg er også heldig som disponerer hytte på fjellet med fantastiske muligheter for å gå på langrenn. Etter nyttår fikk jeg en langhelg på hytta sammen med en venninne, og uten barn. Målet var å få jobbet, slappet av, spist god mat og gått gode treningsturer på ski. Det er en fin skogsløype rundt hytta på fire og en halv kilometer. Den pleier jeg å gå to ganger når jeg skal ha meg en treningstur.
LES OGSÅ: – Det kunne gått skikkelig galt på Finnmarksvidda!
Gode forutsetninger
Jeg måler alltid blodsukkeret før jeg skal trene ute, og jeg ligger alltid litt høyere enn om jeg skal trene inne. I tillegg har jeg alltid med meg noe jeg kan spise dersom jeg kjenner blodsukkeret blir for lavt. Det er likevel ikke alltid skituren går helt som planlagt.
Denne dagen var blodsukkeret på 7,3 før jeg skulle spise frokost. Jeg spiste et lite hjemmelaget knekkebrød (karbofritt) med egg og kaviar. Jeg satt kun én enhet med hurtigvirkende insulin, fordi jeg skulle ut på ski en time senere. Dette regnet jeg med var godt innenfor for å unngå føling.
LES OGSÅ: Gode råd som gjør skituren til en fantastisk opplevelse
Kristi har blitt glad i å gå på ski som treningsform i vinter. Foto: Kristi Haga
Smørebom og synkende blodsukker
En time og tre kaffekopper etter frokost la jeg ut på tur. Det var en nydelig dag med nypreparerte løyper og nysnø. Jeg hadde smurt skia med det jeg trodde passet temperatur og føre, men kjente kjapt at her hadde jeg gått på en total smørebom.
Jeg ga meg ikke, og sprang bokstavelig talt med skia på beina. Snøen lå som klumper under skia og jeg måtte stoppe flere ganger for å skrape det av. Selv om jeg ikke fikk gått skikkelig på ski, ble jeg mer svett og sliten enn dagen før da jeg gikk to runder i løypa.
Jeg ville gå en runde til, men bestemte meg for å sjekke blodsukkeret før jeg la ut på runde nummer to med snø under skia. Og det er jeg glad jeg gjorde. Apparatet viste et blodsukker på 2,1. Og jeg kjente ikke på kroppen at blodsukkeret var så lavt.
Skremmende læring
Jeg gikk selvsagt tilbake til hytta og fikk i meg mat. Runden på ski var såpass energikrevende at den hadde satt forbrenningen på høygir og sendt blodsukkeret til bunns. Det til tross for at blodsukkeret var fint før jeg gikk, og jeg i tillegg spiste uten å ta særlig insulin.
Jeg er klar over at man forbrenner mye når man går på ski, men dette var en ny opplevelse for meg. Lærdommen er at jeg alltid må ha med blodsukkerapparat og godt med følingsmat dersom jeg legger ut på en tur jeg er usikker på hvordan vil ende.
LES OGSÅ: Bør man alltid være forberedt på det verste?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
