En ny hverdag i fulltidsjobb
De siste fire årene har jeg studert på Universitetet. Det har vært en tid hvor dagene har vært svært ulike, grunnet strukturen på studiet. Det har vært mye fritid og frihet til å selv velge hvordan man selv vil studere. Det å gå fra studier til fast jobb har absolutt vært en omveltning, og har både hatt sine positive og negative sider.
Fordeler og ulemper
Som student hadde jeg stor frihet til å velge selv hvilke forelesninger jeg skulle gå i. Jeg gikk selvsagt i de aller fleste, men det var en fin trygghet å ha muligheten til å ta en dag eller en time fri, hvis blodsukkeret skulle være ekstra trøblete.
Jeg har selvfølgelig muligheten til å bli hjemme fra jobb hvis blodsukkeret er ekstra ille en dag. Det har jeg heldigvis ikke opplevd å måtte gjøre enda. Allikevel er det noe litt annet å være hjemme fra en jobb der det er forventet at du er tilstede – tilstede på en helt annen måte enn når du studerer.
Uansett om man har mye fritid og frihet som student, har man også der arbeid som må gjøres. Lekser, prøver og oppgaver må gjennomføres og studeres til. I perioder krever disse oppgavene mye av kveldstiden. Nå som jeg er i fulltidsjobb er en av de største fordelene at jeg har hele kvelden fri. Når jeg først er hjemme fra jobb er jeg ferdig med arbeidet for dagen og kan bruke kvelden som jeg vil.
Forventninger
Forventningene til det arbeidet du gjør forandrer seg så fort du er i fast jobb. Du må også prestere som student, men på en annen måte. I studiene er det deg selv det går utover dersom du ikke leverer godt nok i form av prøver og fremføringer. Når du er ute i jobb må du prestere både for deg selv og arbeidsgiveren. Der visse forventninger til arbeidet du gjør og utførelsen som ikke var der på samme måte da du studerte.
Stort sett er dette en god ting. Kravene til prestasjon er jo der for at du skal forbedre og utvikle deg. Likevel er det et annet press på hvordan du presterer i en arbeidssammenheng.
Forventningene merket jeg da jeg startet i ny jobb denne høsten. Kroppen var spent på hvordan kolleger og sjefer syntes at jeg utførte arbeidsoppgavene mine. Nå som jeg har kommet inn i rutinene, føler jeg meg ikke lengre like spent over arbeidshverdagen – og innvirkningen på blodsukkeret er mindre.
Arbeidshverdagen
Istedenfor at forelesninger er spredd utover dagen med pauser jevnt spredt utover dagen, jobber jeg nå åttetimersdager. Vi har lunsjpause på 30 minutter, og to pauser på 15 minutter som vi selv kan spre utover dagen. Dette gjør det lett for meg å kontrollere blodsukkeret og eventuelt spise de tidene det er mest nødvendig for å holde det stabilt og kontrollert.
Skulle det være sånn at blodsukkeret går lavt eller er ukontrollert, er det for det meste ikke noe problem å få en pause for å spise et mellommåltid eller korrigere med insulin. Jeg skriver «for det meste» fordi noen dager på jobb er meget hektiske og det blir da vanskeligere å presse inn en pause. Men stort sett er arbeidsdagen veldig fleksibel.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.