Livskvalitet på anbud
Forestill deg at du våkner hver dag med en kropp du må forhandle med for å overleve. At du bærer en livline festet til huden. En liten sensor, som skal måle blodsukkeret ditt og holde deg trygg. Forestill deg at denne livlinen svikter. Ikke én gang, men igjen og igjen.
Den viser feil verdier, kutter signalet, tvinger deg til å bytte den ut lenge før tiden, mens du står på badet med tårer av frustrasjon og bloddråper på fingertuppene. I Norge er det ikke du som bestemmer hvilket utstyr du får. Det gjør anbudslisten. Når tilbudet er dårlig, eller utstyret ikke passer livsstilen din, er det ikke lenger bare en dings som svikter, det er som om livet ditt holdes på anbud.
De tre årene jeg har hatt diabetes, har jeg hatt en del ulike teknologiske hjelpemiddel. Først ulike blodsukkerapparat, så et par ulike merker frittstående sensorer, til plutselig å ha en insulinpumpe som også er avhengig av en fungerende sensor for å fungere optimalt. Selvsagt, man kan klare seg uten, men teknologien gjør oss mer og mer avhengig av hjelpemidler. Og for å oppnå god livskvalitet med et trøblete blodsukker, er disse hjelpemidlene nødt til å fungere.
Elsk hat forhold til sensoren
Den sensoren jeg har nå, har jeg et elsk-hat forhold til. Når den fungerer fint, er den veldig ok. Men til tider har jeg mye trøbbel med den, og må skifte ofte. Å skifte den er et herk. Den må lades, skytes inn i huden, nålen må dras manuelt ut, den må teipes og trenger to timer før den igjen viser blodsukkeret. Når neste sensor svikter kort tid etter, starter det hele på nytt.
Jeg har det heldigvis sjelden sånn, men for noen er dette hverdagen med diabetes. Utstyret de får tildelt fungerer ikke til deres livssituasjon, samtidig som de vet at det finnes alternativer som kunne fungert bedre. Disse alternativene er det ikke sikkert de får før om lang tid. For det første må de søke om å skifte hjelpemiddel, og så er det ikke en gang sikkert at utstyret er på anbudslisten for nåværende periode.
LES OGSÅ: Nytt liv med CGM
Anbudets tynne tråd
Noen personer som jeg har snakket med, beskriver en slik hverdag. De sliter med utstyret de har, men per dags dato finnes det ikke passende utstyr på anbudslistene som fungerer bedre som de kan få. Livskvaliteten deres dingler i anbudets tynne tråd. Og de gode hjelpemidlene, de lengter mot å komme seg inn på anbudslista.
Ikke misforstå meg, vi er heldige som bor i Skandinavia og får nødvendig utstyr for å behandle diabetesen vår. Vi må likevel huske på at det som kan være natt og dag i behandlingen for oss, kan være et mareritt for andre.
LES OGSÅ: Hva er kontinuerlig blodsukkermåling – og hvordan kan det forandre din diabetesbehandling?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
