Graviditeten gjør meg mer insulinfølsom
Flere følinger og endret insulinbehov er bare noen av grunnene til at det kan være utfordrende å ha diabetes når man er gravid. Likevel har jeg vært heldig med å være i god form, enn så lenge.
Siden forrige gang jeg var gravid har jeg begynt i ny jobb. Jeg er glad for at jeg jobber turnus nå som jeg er gravid igjen. Det er lettere å få til timer på sykehuset uten at det går utover jobben nå som jeg også jobber senvakter, samt har litt fri her og der, sammenlignet med når jeg hadde en 8-16 jobb som lærer hvor det trengtes vikar bare jeg skulle være borte en time. Dette medførte for meg at jeg måtte dele graviditeten med min leder ganske tidlig.
Denne gangen har jeg ikke ønsket å dele det med jobben før jeg selv føler meg klar.
Opplever flere følinger
Som i mitt forrige svangerskap, har jeg så langt vært veldig heldig med formen. I hele første trimester har jeg vært i upåklagelig form, og har egentlig ikke merket noe særlig til at jeg er gravid utover at blodsukkeret oppfører seg annerledes. Jeg har kunnet trent, spist, jobbet og levd som vanlig.
Sist gang var jeg litt plaget med urinveisinfeksjoner, men har sluppet unne dette så langt i dette svangerskapet. Jeg merker dog at jeg er mye mer insulinfølsom og at jeg trenger mindre insulin enn vanlig. Et typisk symptom på at man er gravid er økt antall følinger. Dette vil visstnok endre seg veldig utover i svangerskapet.
På Diabetesforbundet sine nettsider står det mye god informasjon om diabetes og svangerskap. Om insulinbehov står det blant annet: «De første 8-16 ukene av svangerskapet har du som regel et lavere behov for insulin. I denne perioden er det helt vanlig at du får flere følinger enn du pleier å få. Utover i svangerskapet vil insulinbehovet stige.
LES OGSÅ: Frykten for å bli gravid
Må ha is i magen når det gjelder blodsukkeret
Nettopp det at jeg har følt meg i så fin form har også vært en bekymring for meg. Er jeg i det hele tatt gravid siden jeg ikke merker noe spesielt? (Kanskje spesielt siden det gikk galt sist – les mer om det her). Eneste er at lysten på kaffe forsvant, som forrige gang. Likevel, blodsukkeret mitt så langt er en god indikator på at jeg i aller høyeste grad er gravid; jeg er veldig insulinfølsom og har flere følinger. På alle ultralydene så langt har alt sett fint ut. Jeg krysser fingrene og er spent på veien videre! Jeg tenker jeg bare må være glad for at jeg er en av de som er heldige med formen, og håpe det varer!
Jeg merker også at jeg er litt mer avslappet angående blodsukkeret denne gangen. Jeg har erfart at selv om blodsukkeret stiger litt, er det viktig å ikke sette for mye insulin. Is i magen er et viktig stikkord her. Jeg er mye mer insulinfølsom, og blodsukkeret snur fort! Forrige gang fikk jeg smålig panikk hver gang blodsukkeret steg litt, og satte insulin. Det resulterte i at blodsukkeret gikk veldig opp og ned. jeg har noen sånne dager nå også, men jeg synes stort sett at det går veldig bra!
LES OGSÅ: Slik tar du best vare på øynene dine
Har nesten mer oppfølging enn jeg har trengt hittil
I tillegg til å følges opp tett på sykehuset, er det viktig å få sjekket øynene hos øyelege og få tatt svangerskapsprøver hos fastlege (som alle gravide skal). Øynene skal sjekkes to ganger i løpet av svangerskapet. I uke 12 og uke 32. Jeg fikk også beskjed om å ta kontroll med jordmor i min kommune. Det anbefales at man går til vanlige svangerskapskontroller, selv om man blir fulgt tett opp på sykehuset.
Og apropos oppfølging på sykehuset: Vi har tatt med oss noen erfaringer fra forrige gang, på godt og vondt. Som nevnt går jeg annenhver gang til lege og sykepleier. Hos sykepleier ser vi på blodsukkeret, mens timene hos legen har jeg ikke helt skjønt poenget med. Jeg synes det kan bli litt smør på flesk. For min del har de ikke opplevdes så nyttige så langt, da jeg har vært i fin form og det stort sett er blodsukkeret det handler om nå. Jeg har derfor ytret ønske om å ta disse timene med lege på telefon, slik at jeg slipper å reise på sykehuset for å fortelle at alt er bra og så reise igjen. Dette hadde de forståelse for, og jeg kunne også ha noen av kontrollene på telefon med sykepleier om jeg ønsket.
LES OGSÅ: Er diabetes og turnusarbeid en dårlig kombinasjon?
Viktig å huske at alle svangerskap er forskjellige
Jeg ønsker også å dele en kommentar fra en diabetessykepleier jeg fikk forrige svangerskap da jeg var til kontroll. Dette var tidlig i svangerskapet, flere uker før uke 12, og sykepleieren spurte meg om jeg var i jobb. Hun virket nesten overrasket da jeg svarte at jeg var i 100 prosent jobb, og sa det var vanlig å bli sykmeldt med kombinasjonen diabetes og graviditet. Det kan jeg forstå, og det er viktig å påpeke at jeg har forståelse for at alle opplever et svangerskap på ulike måter. Jeg vet at det kan være vanskelig å håndtere diabetesen i svangerskapet.
Jeg kan kun snakke for meg selv, og jeg har vært heldig som er i så fin form og har en lite stressende jobb. Situasjonen kunne vært en annen om formen min hadde vært dårlig, om jeg hadde slitt veldig med blodsukkeret eller at jeg hadde en krevende jobb med mye stress.
Uansett så er det viktig å lytte til fagfolk, men også sin egen magefølelse. Jeg føler meg i god nok form til å jobbe, og tenker at det skal jeg gjøre så lenge det føles greit for meg.
I skrivende stund er jeg ferdig med første trimester. Jeg er veldig spent på hvordan blodsukkeret endrer seg videre ut i svangerskapet og om formen fortsetter å være like fin.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
