Matforgiftet i Marokko
I juleferien 2018 var jeg så heldig å få oppleve Marokko sammen med kjæresten min, Hanne. Etter en lang norsk høst og eksamenstid, var det på tide å komme seg bort for å lade batteriene i varmere strøk. Det gikk ikke helt etter planen!
Turen startet med lett frustrasjon etter en misforståelse med ham vi skulle leie leilighet av i Agadir gjennom AirBnB. Vi endte derfor med å dra lenger nord til en liten fiskelandsby som het Imi Ouaddar. Byen og leiligheten vi endte opp i var helt fantastisk, og turen kommer jeg til å minnes med et stort smil om munnen i lang tid fremover. På tross av at jeg klarte å pådra meg en matforgiftning midt i ferien vår. Hvordan jeg håndterte matforgiftningen, og hvilke forhåndsregler du bør ta hvis det skulle gå galt vil jeg fortelle litt om her. Jeg vil også advare om grafiske scener …
LES OGSÅ: Smarte tips på reisen med diabetes
Mat og drikke i Marokko
Da jeg tok hepatitt vaksine og fornyet barnevaksiner før vi skulle dra på tur, spurte jeg på vaksinekontoret om “drikkevaksinen” kan brukes som forebyggende mot diaré? Jeg ble fortalt at den bare fungerer ved 50% av tilfellene, og at det ikke strengt tatt var nødvendig siden jeg aldri har hatt problemer med magen på reise før. Jeg valgte derfor å spare pengene og ta sjansen.
Vi var veldig forsiktige med hvor og hva vi spiste på turen, og drakk bare vann på flaske. Jeg hadde, på tross av dette, veldig lyst til å prøve tradisjonell marokkansk mat tilberedt i tagine. Dette inneholder som regel en mengde grønnsaker og kjøtt av biff eller lam som er kokt over lenger tid. Den fjerde dagen på turen, i en nærliggende by som ble kalt “Banana village”, kjent for sine små bananer med spesiell sødme, valgte jeg å prøve marokkansk mat tilberedt på denne måten.
Vi gikk tilfeldigvis forbi en restaurant der det satt flere fransktalende pensjonister og spiste, og vi tenkte at dette ville være en god plass å prøve ut retten på. Jeg bestilte med lam, Hanne gjorde ikke.
LES OGSÅ: Matnerd på tur
Krise i taxien
Noen timer senere satt vi i en taxi på vei tilbake til leiligheten, som var vårt hjem i en ukes tid. Jeg kjente at det begynte å rumle i magen og følte meg småkvalm. Det var ikke så ille på dette tidspunktet og jeg tenkte at det kom til å roe seg etterhvert… Det gjorde det ikke.
Da vi kom tilbake begynte jeg å kaldsvette og var utslitt. Jeg valgte å legge meg inn på soverommet som var litt kaldere og mørkere, og bad Hanne vekke meg om en times tid hvis ikke hun hadde sett noe til meg. Akkurat når jeg skulle til å falle inn i søvn kjente jeg det. Følelsen av at: “Nå er det faktisk krise og kommer jeg meg ikke på do nå så blir dette ille!
Beskrivelsen jeg har gitt i ettertid av det som skjedde da jeg kom på toalettet er følgende: “Du vet når du har en drikkeflaske med drikkekork og bare klemmer på den? Sånn føltes det”. Etter dette ble jeg liggende på sofaen og kaldsvette før jeg kastet opp mer enn jeg trodde var mulig for en menneskekropp. Hanne hater spy og lukten av det, mer enn noen annen person jeg kjenner i hele verden. Og av hensyn til henne tømte og vasket jeg bøtten så fort jeg var ferdig.
Etter dette drakk jeg vann for å opprettholde væskebalansen og spiste tørt brød. Det tok fire nye timer før dette også kom opp igjen, dette ble syklusen de neste tjuefire timene. Spy, drikke, spise, vente, repeter. Etter dette holdt jeg heldigvis på maten og følte meg mye bedre i formen, fortsatt utslitt etter påkjenningen på kroppen.
LES OGSÅ: Gode reiseråd
Foto: Thomas Tjelta
Hva gjør jeg nå?
Det første jeg tenkte på etter at jeg kastet opp første gangen var hvordan jeg skulle opprettholde blodsukkeret hvis ikke jeg kom til å klare å holde på mat. Og hva om det skjøt i været på grunn av infeksjonen i kroppen? Jeg har heldigvis CGM (kontinuerlig blodsukkermåler) og kunne derfor følge med kontinuerlig. Jeg lot være å sette insulin når jeg spiste etter hver runde med oppkast og blodsukkeret holdt seg stort sett stabilt. Flaks i uflaks. Det er på den andre siden forhåndsregler man bør ta i slike situasjoner:
• Det er lett å bli dehydrert. Pass på å drikke masse vann. Vi hadde med oss “Resorb” som hjelper med å opprettholde væskebalansen og elektrolyttbalansen i kroppen. En blanding av Farris og juice er et godt alternativ.
• Sjekk blodsukkeret ofte og ta kontakt med helsepersonell dersom du ikke klarer å opprettholde stabile verdier. Blir blodsukkeret for høyt kan dette igjen føre til at situasjonen blir verre og at du blir enda mer dehydrert.
• Ha tilgjengelig druesukkertabletter ol. i tilfelle lavt blodsukker.
• Prøv å få i deg næring så langt det lar seg gjøre.
• Imodium kan hjelpe mot akutt diare og er lurt å ta med seg på tur.
• Kontakt helsepersonell dersom du opplever blod i oppkast eller avføring, store smerter, diaré i mer enn tre dager, høy feber eller uklart syn.
Heldigvis gikk det over av seg selv. Og på tross av at jeg var sliten de siste dagene av turen nøt jeg hvert minutt av fri, sol og varme. Takk til Hanne som tok godt vare på meg det døgnet jeg var ekstremt dårlig. Har du erfaringer eller tips ved akutt sykdom kan du gjerne legge igjen en kommentar 🙂
Foto: Thomas Tjelta
LES OGSÅ: Med diabetes i bagasjen
Kilder:
www.apotek1.no
cdiabetes.com
www.mayoclinic.org
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
