POLITISK HJØRNE: Øk diagnostiseringen og reduser komplikasjonene
KRONIKK
Norge har satt seg som mål å være et foregangsland innen diabetes. Det forplikter den nye helseministeren. Ingen land blir foregangsland uten tiltak som monner.
Av: Mette Engebretsen, Head of Market Access & Public Affairs – Roche Diagnostics Norge AS
Diabetes kommer til å bli den største helsekatastrofen i det 21. århundre.
Stortingsvalget er over, og regjeringen Solberg har fått fornyet tillit. I den forrige stortingsperioden ble det lagt en strategi for håndtering av de store folkesykdommene, som diabetes.
Forekomsten av diabetes type 2 har eksplodert de siste årene, og diabetes er blitt en folkesykdom. Rundt 350.000 nordmenn har diabetes type 2. Regner man med alle som står i fare for å utvikle sykdommen, er tallet oppe i 700.000.
WHO har anslått at det vil være minst 60 millioner personer med diabetes i Europa innen 2025 og mener diabetes vil bli den største helsekatastrofen i det 21. århundre. Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er fakta.
LES OGSÅ: De siste 10 år har flere yngre kvinner fått diabetes type 2
Enorme kostnader
I 2012 kostet diabetes det norske samfunnet 10 milliarder kroner, noe som utgjør hele 6,8 prosent av Norges samlede helsebudsjett. I følge Helsedirektoratet kan vi forvente en formidabel økning i disse tallene i de kommende årene.
Dette er utgifter knyttet til forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes, men ikke minst knyttet til behandling av alvorlige senkomplikasjoner. Det anslås at hele 70-80 % av kostnadene går til å behandle senkomplikasjoner. Dette kunne vært unngått dersom flere hadde blitt diagnostisert og fått hjelp til god egenbehandling av sin diabetes.
Økt diagnostisering kan redde liv
De fleste med diabetes har diabetes type 2. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene.
Omtrent halvparten av de som har diabetes type 2 vet ikke om det. Ved diabetes type 2 er symptomene ofte vage. Mange har derfor sykdommen i flere år uten å være klar over det. Dette er svært alvorlig fordi ubehandlet diabetes gir økt risiko for alvorlige senkomplikasjoner som blindhet, amputasjoner, hjerneslag, nyresvikt, nerveskader og hjertesvikt.
Det er derfor viktig å bli diagnostisert så tidlig som mulig for komme i gang med riktig behandling.
Å sette diagnostisering av diabetes type 2 i system vil gi store gevinster ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet.
Vellykket egenbehandling er avgjørende
Norge har som mål å redusere for tidlig død av diabetes med 25 prosent innen 2025. Men i dag er det slik at kun en liten andel av pasienter med diabetes type 2 når sine behandlingsmål.
Mislykket diabetesbehandling øker forekomsten av alvorlige senkomplikasjoner og for tidlig død. For den enkelte betyr dette redusert livskvalitet og dårlig helse. For samfunnet betyr det økte kostnader, i form av økte utgifter til trygdeytelser og helsetjenester.
Digitale pakkeforløp?
Den eneste måten å redusere risikoen for senkomplikasjoner på er at flere får vite at de har eller er disponible for å utvikle diabetes type 2. I tillegg er vi nødt til å sikre at flere når sine behandlingsmål, og holder blodsukkernivå mest mulig stabilt. Dette gjøres ved å måle blodsukkernivået og ha kunnskap om hvordan kosthold, trening og legemidler kan brukes for å kontrollere blodsukkernivået.
Venstres Stortingsrepresentant og tidligere medlem av Helse—og omsorgskomiteen, Ketil Kjenseth, har foreslått digitale pakkeforløp for å sette egenbehandling i system. Det er et interessant forslag. Hele 98 prosent av diabetesbehandlingen står og faller på riktig egenbehandling. Derfor er oppdatert kunnskap og tilrettelegging for god egenbehandling helt avgjørende.
LES OGSÅ: Dette betyr valget for deg!
Diabetesplanen?
I forrige stortingsperiode ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en nasjonal diabetesplan, for å konkretisere hvilke tiltak vi bør iverksette. Hvem som blir helseminister i den nye regjeringen, og som skal legge frem den nasjonale diabetesplanen, vet vi ennå ikke. Det vi vet er at økt diagnostisering og bedre egenbehandling er helt sentralt å få på plass. Å være et foregangsland forplikter.
Kilder:
Helsedirektoratet, Dagens Medisin, Diabetesforbundet, Dagsavisen, WHO, International Diabetes Federation
Denne kronikken stod på trykk i Dagens Medisin 13. oktober 2017
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.