Følingssymptomene mine er tilbake!

Følingssymptomene mine er tilbake!

Født i 1983 og har to barn. Linda har hatt diabetes type 1 siden 1991. Hun har to utdannelser innen helsevesenet; hjelpepleier og apotektekniker. Linda synes det er viktig å bidra til å spre riktig informasjon om diabetes

Følingssymptomene mine kom plutselig snikende tilbake etter å ha vært borte i over 20 år. Jeg mistet de på veien til Bergen tror jeg, da jeg flyttet hit i 2002.

Jeg pleide alltid å ha null symptomer, helt til jeg ble tydelig desorientert, forvirret og til slutt – om jeg ikke fikk noe hjelp – gikk rett i bakken med kramper. Dette var før jeg, som en av de første, fikk kontinuerlig blodsukkermåler. En trygghet-ish i 2009. Man fikk ikke noe nøyaktig resultat, men en indikasjon på hvor i verden blodsukkeret lå.

Annonse

Men nå er symptomene altså tilbake. Det er jo en god sak, ifølge alle jeg kjenner og helsepersonell. Men jeg hater det!

Jeg blir skamdårlig om blodsukkeret går under 3,5. Og etterpå blir jeg kvalm, får hodepine, blir slapp og trøtt. Jeg vet at dette er normalen, og tro meg jeg føler med dere alle sammen som alltid har hatt det sånn. Men jeg hadde ikke savnet det, ikke litt engang.

LES OGSÅ: Lær deg å forstå lavt blodsukker

Hva kan være årsaken?

Men hvorfor har symptomene kommet tilbake? Jeg har hatt rimelig god kontroll på blodsukkeret de siste 14 årene. Eller det vil si ikke full, men langtidsblodsukkeret har vært ok.

Det sies jo at følingssymptomene kan forsvinne ved et langvarig høyt langtidsblodsukker. Men det var liksom ikke derfor de forsvant heller. En lege mente det kunne være en bivirkning av at jeg en gang hadde brukt svineinsulin. Dette er riktignok bare en teori, og ikke noe jeg har funnet dokumentasjon på.

Annonse

Men jeg vet at med en ubehandlet psykisk sykdom kan nivået av kroppens kortison være forhøyet, og kroppen går i en konstant fight or flight modus. Kan dette gjøre at kroppen «gjemmer» følingssymptomene? Vel; Ingenting overrasker meg etter snart 34 år med diabetes. Kroppen er og blir en merkelig og sammensatt greie.

Ikke akkurat overlykkelig

Alle rundt meg er glade – me not so much. Jeg våkner jo til og med før alarmen på den kontinuerlige måleren går av.

Hadde jeg hatt mulighet til å sette inn emojis i innlegget her hadde det blitt gjort. For det er skrevet med en liten dose av sarkasme på slutten her.

Hvordan er det med dere? Er følingssymptomene like «stabile» som fra dag 1? Har de forsvunnet? Har de endret seg?

LES OGSÅ: Bør vi unge med diabetes tenke på senkompikasjoner?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: