Diabetes + svangerskap = krevende
Jeg er nå i tredje trimester av svangerskapet. Og uten intensjon om å skremme andre i samme situasjon, så vil jeg ærlig innrømme at dette har vært den mest krevende perioden i
mitt liv med diabetes så langt.
Det er ingen tvil om at behandlingsforløp under svangerskap er svært individuelt, både når
det kommer til endring i insulinbehov og blodsukkerregulering. Derfor er ikke min opplevelse
nødvendigvis representativ eller gjenkjennelig, men jeg tror vi alle kan være enige om at
‘diabetes + svangerskap’ er et umulig regnestykke, ettersom det ikke har ett svar. Det
nærmeste, enkle svaret jeg kommer til er som overskriften sier; krevende.
Svangerskapsforløp
For å oppsummere kort mitt svangerskapsforløp så langt; insulinbehovet har økt nærmest
fra uke én i svangerskapet. Min generelle form var dårlig både i første og andre trimester,
spesielt i andre, men den har tatt seg opp nå i tredje trimester. Jeg har derimot merket
markant økt insulinbehov ved overgangen til tredje trimester, som jo er forventet til en viss
grad, men det er likevel umulig å forberede seg på akkurat hvor vanskelig blodsukkeret vil
bli. Det føles ut som det lever sitt eget liv mer enn noen gang, mens jeg står på sidelinjen og
forsøker mitt beste for å holde tritt. Det er som å prøve og finne et mønster midt i kaos.
LES OGSÅ: Graviditet og diabetes er utfordrende, men langt ifra umulig
Overkorrigering
Min måte å håndtere blodsukkertoppene på, har vært å pøse på med insulin, nettopp fordi
insulinbehovet er så mye høyere enn før. Et gjentakende problem gjennom svangerskapet
har derimot vært at jeg overkorrigerer. Med det mener jeg at jeg fort kan sette for mye
insulin til måltider, spesielt hvis blodsukkeret stiger og nærmer seg for høyt. Da korrigerer
jeg med å tilføre ytterligere insulin, men problemet er at jeg ofte gjør dette for tidlig. Jeg har
ikke latt insulinet jeg satte tidligere nå full effekt, som gjør at resultatet (ofte) blir en føling
kort tid senere.
Det er min egen feil; jeg lar stresset over ‘pilen opp’ erstatte logikken og setter insulin før
virkningstiden til den forrige dosen har passert. Ikke smart i det hele tatt, og jeg sier: ikke
gjør som meg. Jeg får heldigvis tett og god oppfølging av en endokrinolog som gjør meg mer
bevisst på å unngå akkurat dette med overkorrigering. Planen er å heller tillate meg selv at
blodsukkeret blir litt for høyt enkelte dager – det er tross alt bedre enn altfor lavt.
Sliten av diabetes
Jeg har aldri vært så sliten av diabetesen som jeg er nå, og aldri ønsket den mindre, men jeg
er stolt over å gjøre så godt jeg kan hver eneste dag. Det lønner seg, fordi tallene mine er
foreløpig innenfor målområdet, heldigvis. Det er bare vanvittig mye jobb, og jeg har enorm
respekt for alle gravide med diabetes som må gjennom akkurat det samme.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
