Det er hardere å prioritere trening når man har diabetes

Det er ikke så ofte jeg snakker med andre mennesker som har samme sykdom som meg. Men de gangene det skjer er vi stort sett alltid innom temaet trening. Det er ikke lange perioden man trenger å leve med diabetes, før man forstår at et ekstra fokus på fysisk aktivitet hjelper blodsukkerreguleringen enormt. Likevel uttrykker nærmest alle jeg snakker med utfordringer rundt det å prioritere å komme seg på trening. Er det slik at dette er hardere for oss som har diabetes?

Først og fremst tror jeg mange, både med og uten diabetes, kvier seg til å trene fordi vi sitter i sofaen og legger en plan med en forestilling om at trening alltid skal være gøy. Slik er det ikke. Når vi står foran dørstokken med joggeskoene i hånda og vurderer om vi skal knyte de på oss eller ikke, innser vi gjerne at godfølelsen vi trodde vi skulle ha ikke er der fra start. Er du derimot en person som trener regelmessig, har du kanskje fått kjenne på at motivasjonen og lysten etter å trene kommer først når vi er i gang med en aktivitet.

Annonse

Trening er med andre ord ikke alltid gøy. Men det kan bli gøy og gi en rekke gode følelser når du først har begynt. For oss med diabetes er det ikke bare å vurdere om vi skal eller ikke skal trene. Vi må også ta stilling til en rekke fysiske symptomer relatert til hvilken vei blodsukkeret tar. Har man satt for mye insulin til et måltid og kjenner at blodsukkeret er på vei ned, kan det være både fristende og mest hensiktsmessig å droppe aktiviteten. Å trene med synkende blodsukker er ikke gunstig.

Og i tillegg kan det være svært lite fristende å spise mer rett før man skal ut, hvis man for eksempel akkurat har spist middag. Denne redselen for blodsukkeret, føling og hvordan verdiene utvikler seg under trening, er faktorer som går igjen hos nær sagt alle jeg har snakket med. Det finnes ikke noe mer ubehagelig å være på en lang tur uten å ha tatt med seg følingsmat, for så å havne i en situasjon med lavt blodsukker.

LES OGSÅ: Slik kommer du igang med kondisjonstrening

Aksept

Noe av det mest frustrerende jeg vet om er å akseptere det man ikke vil akseptere. I dette tilfellet handler det om aksept rundt hvilket nivå man er i stand til å trene på. Jeg er slik av natur at jeg alltid skulle ønske jeg fikk til mer enn jeg har gjort. En litt usunn tankegang hvor det aldri blir bra nok. Men samtidig en solid utfordring hvor man må gjøre det beste ut av situasjonen man står i her og nå.

For eksempel kan dette dreie seg om å bytte ut den planlagte løpeøkta med en gåtur hvis dagsformen ikke er helt på topp på grunn av blodsukkeret. Trikset med aksepten er å innse at det ikke trenger å være slik for alltid. Selv om du dropper løpeturen fordi blodsukkeret var dårlig i dag, så betyr ikke det at du ikke kan føle deg som en superhelt og løpe kilometer etter kilometer neste dag.

Annonse

Gunstig effekt på blodsukkeret

Ved å akseptere at du ikke er i dagsform til å trene akkurat det du vil her og nå, er det også enklere å få flere perspektiver på hva man trener for. Jeg har eksempelvis alltid trent med et mål om å se ut på en bestemt måte. Til tross for at man kan si hva man vil om å ha det som mål… Det var først da jeg ble utbrent som følge av dette jaget og ikke kunne trene på en lang stund at jeg begynte å endre perspektiv og fokus. Jeg så hvor håpløst blodsukkeret ble av inaktivitet. Samtidig fikk jeg erfare hvor mye bedre jeg hadde det mentalt når jeg fikk inn en fornuftig mengde aktivitet.

Både jeg og diabetesen min ble gladere, kontra det å være inaktiv. Med andre ord er det ikke sikkert dagsformen din tillater deg å kjøre akkurat den økta med det målet du hadde planlagt i dag. Samtidig betyr ikke det at du ikke kan tilpasse aktiviteten til å gi deg en gunstig effekt på blodsukkeret.

Jeg er overbevist om at det er hardere å prioritere trening for oss med diabetes med alle avveiningene en slik sykdom innebærer. Redselen for lavt blodsukker vil alltid være til stede. Samtidig som mangelen på energi ved høyt blodsukker også vil prege oss. Det gjelder å begynne i det små, forsøke å bryte redselen og samle gode erfaringer. Om du nå lever et inaktivt liv kan du tenke at hvert eneste skritt er bedre enn å bli sittende i sofaen. Selv om det bare er ut til postkassa og tilbake. Slik bygger du stein på stein mot et aktivt liv.

LES OGSÅ: Trening med diabetes type 1

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse

Del: