Vi er heldige
Å ha diabetes kan til tider være ekstremt slitsomt. Likevel tar jeg meg ofte i å tenke på hvor heldig jeg er, som har de hjelpemidlene jeg har for å leve best mulig med min diabetes.
Jeg er så glad for at jeg fikk diabetes da jeg fikk det. Jeg var 30 år, hadde mann, barn og jobb og hadde «rast» fra meg i ungdomsårene. Selvfølgelig var det en stor sorg og sjokk, men det tok ikke mange månedene før det var en del av hverdagen min. Sprøyter, måling av blodsukker, følinger og høyt blodsukker. Alltid være forberedt og i forkant, i hvert fall i teorien.
Og i dag er det enda enklere å leve med diabetes. Synes jeg. Vi er heldige som har de hjelpemidlene vi har.
Måling av blodsukker
Hvor mange stikk jeg har hatt i fingertuppene opp gjennom årene har jeg ikke tall på. Jeg tror alle med diabetes kan huske såre fingertupper med små arr fra stikkene. Jeg husker første gang jeg leste om kontinuerlig blodsukkermåler (cgm). For meg som var litt engstelig for å kjøre bil, samt være alene med barna på natta grunnet følinger, var dette en åpenbaring. Den første tiden var det ikke mulig å få på blå resept. Man måtte betale for det selv. Det var veldig dyrt og jeg tok meg ikke råd. Men da det ble tilgjengelig på blå resept, var jeg kjapt ute med å få det. Og det har endret min hverdag med diabetes drastisk. Jeg er så å si aldri engstelig for føling lengre og kan ligge lavere i blodsukker i situasjoner der jeg tidligere safet med så spise. Cgm er en revolusjon for oss med diabetes.
LES OGSÅ: Smarte apper for de med diabetes
Insulin
Tenk at man før måtte blande sin egen insulin og sette den med store sprøyter. Kontrasten er stor til i dag, der alle som vil kan få insulinpumpe og sprøytene ser ut som en penn. Utvalget av insulin er også stort og det er mange ulike typer man kan teste ut for å finne det som passer for seg. Selv bruker jeg sprøyter og tar langtidsvirkende insulin morgen og kveld, samt hurtigvirkende til måltidene. Jeg har byttet insulinmerke noen ganger ut i fra mine behov og nytt som er kommet på markedet.
Åpenhet, tilrettelegging og stigma
Et av de verste ordene jeg vet om er «sukkersyke». For meg er det først og fremst feil, men også stigmatiserende. Heldigvis hører jeg det sjeldnere og sjeldnere. Jeg synes også at folk generelt er mer opplyst i dag i forhold til å vite hva diabetes er. Da jeg fikk diabetes for 16 år siden var det stadig vekk folk som skulle fortelle meg hva jeg kunne spise og ikke. Det hører jeg aldri nå. Jeg kan få spørsmål, men det er mer av nysgjerrighet og omsorg. Jeg er alltid åpen om at jeg har diabetes og at jeg lever et normalt liv som alle andre. Selv om det er noe ekstra å passe på. Også i forhold til jobb har jeg aldri opplevd hindringer fordi jeg har diabetes. Jeg har spurt om tilrettelegginger når jeg trenger det, som for eksempel hjemmekontor på dager blodsukkeret er kjipt.
Jeg synes selv det var mer vanskelig å ha diabetes for ti år siden. Selvsagt er jeg blitt mer voksen og tryggere i meg selv, men ytre faktorer har også påvirket. Vi er heldige som bor i Norge der vi har tilgangen på hjelpemidler som gjør hverdagen med diabetes enklere.
LES OGSÅ: Kunstig intelligens – er dette fremtidens hjelpemidler?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
