Spørsmål jeg får om min diabetes type 2 (Del 2)

Spørsmål jeg får om min diabetes type 2 (Del 2)

Knut Lorentzen
Jeg heter Knut Lorentzen og er 72 år gammel. Jeg bor på Harestua med kona mi. Vi har to voksne barn, og to barnebarn. Jeg har diabetes type 2, og er opptatt av hvordan man kan leve best mulig med dette. Jeg interesserer meg også for hvordan man kan forebygge følgesykdommer av diabetes.
Publisert første gang: 11.09.22

I forrige blogginnlegg skrev jeg litt om spørsmålene som dukker opp rundt det med å være diabetiker, spesielt kanskje det med å ha diabetes 2. Her kommer det noen flere gjengangere.

Det har jo vært skrevet en del om at de som får diabetes 2, kanskje er litt skyld i det selv gjennom dårlig kosthold, lite mosjon m.m. Jeg har jo i en tidligere blogg fortalt om at for min del ligger nok årsaken i arv. Om det er selvforskyldt er neppe et spørsmål mange stiller rett ut, men jeg tror dette er noe mange lurer på.

Annonse

Forskjellsbehandling?

Noen har spurt meg om jeg føler meg forskjellsbehandlet i helsevesenet på grunn av denne sykdommen. Svaret på det er at det har jeg aldri gjort. Min fastlege, som jeg har hatt i flere år, er grundig og følger meg opp på det som er naturlig. Jeg har aldri følt meg forskjellsbehandlet i forhold til de jeg kjenner med andre diagnoser. I og med at jeg har fått spørsmålet, kan det være jeg er heldig?

LES OGSÅ: Spørsmål jeg får om min diabetes type 2

Usynlig sykdom

Andre har spurt meg hva jeg opplever som den største utfordringen ved å ha diabetes og til det vil jeg svare: Diabetes er på samme måte som en del andre sykdommer, usynlig. I situasjoner hvor du treffer mennesker du ikke kjenner, kan du fort bli oppfattet som vanskelig. Jeg må ta noen hensyn. Det er ikke all mat jeg bør spise og jeg må sørge for å legge inn litt hvile. Akkurat det med å legge inn litt hvile har som hos mange andre kommet med alderen. Men jeg har nok litt mer behov for det enn andre på samme alder uten diabetes. 

LES OGSÅ: De 10 mest stilte spørsmålene jeg får om diabetes type 1

Ønsker ikke å være til besvær

Etter mange år med diabetes så har jeg lært meg å få dette til på en diskré måte. Man trenger f.eks ikke spise seg mett på dessert eller kaker. I noen tilfeller vil det være naturlig å fortelle at man har diabetes, men i de fleste tilfeller klarer jeg fint å finne mat som passer for meg, uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Man ønsker jo ikke være en gjest det må tas spesielt hensyn til, og det er heller ikke nødvendig med egen meny. Uansett, tror jeg de fleste setter pris på at folk spør dersom det er noe de lurer på. Jeg synes i hvert fall det er bedre enn at de antar ting.

Annonse

Hvilke spørsmål har du fått om din diabetes?

LES OGSÅ: Å reise med diabetes type 2

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: