De første pasientene behandlet med insulin

De første pasientene behandlet med insulin

Thomas Tjelta
Thomas er født i 1992, har tidligere studert og jobbet med IT og tar for tiden en lektorutdanning på Universitetet i Agder. Han er opptatt av en sunn livsstil, og å kombinere kosthold og trening med et balansert sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetes på reise og i dagliglivet, samt forskningsbaserte innlegg
Publisert første gang: 14.09.22

Del 1 – Sult terapi og Leonard Thompson

Annonse

Jeg er evig takknemlig for at jeg lever i den tiden jeg gjør, spesielt med tanke på at jeg har diagnosen diabetes type 1. Det er ikke mer en 100 år siden de første pasientene med diabetes mottok behandling med insulin.

Leonard Thompson var den aller første pasienten som fikk en injeksjon med den nye «pankreas ekstrakten» på Toronto sykehus januar 1922. Han var en ung gutt på 14 år, uten mye håp for overlevelse. Jeg synes historiene knyttet til de første pasientene, og tiden før insulin var tilgjengelig, er fascinerende. I de kommende to innleggene vil jeg fortelle litt om behandlingen av diabetes frem mot 1922. Og fortelle historien om noen av de første pasientene som mottok behandling med insulin. 

Sult terapi. Også kjent som «Allan dietten»

I tiden før 1922 var diabetes type 1, også kalt akutt diabetes, en dødsdom. Den aller siste intervensjonen utviklet av legen Fredrick M. Allan var i prinsippet enkel. Men den krevde mye av pasientene, og var ubehagelig både for dem og behandlere. Håpet med dietten var at pasientene skulle overleve lenge nok til at en form for behandling skulle bli tilgjengelig. Akkurat dette klarte en av de kanskje mest kjente «overlevende» fra denne tiden, Elizabeth Evans Hughes.

Behandlingen startet med at pasientene fastet. Deretter ble det gradvis introdusert karbohydrater frem til pasienten igjen viste tegn til sukker i urinprøver. Dette etablerte hvilken toleranse for karbohydrater den enkelte pasienten hadde. Dietten medførte at pasienter ofte spiste mindre enn 500 kalorier i løpet av en dag, og hadde dager med faste, i håp om at de i det minste kunne føle noen kontroll over livet sitt og få noen ekstra leveår.

Den ekstreme lave mengden kalorier førte til at noen pasienter døde av sult eller sykdom. Kroppen fikk rett og slett ikke i seg nok næring til å overleve, og pasientene hadde lite beskyttelse mot infeksjoner. For mange av pasientene ble dietten for streng, og de gikk over til å spise mer enn det som var anbefalt av Allan og andre behandlere. En slik tilværelse må ha vært uutholdelig. Det er vanskelig å sette seg inn i hvilken håpløs livssituasjon personer som fikk diabetesdiagnosen før 1922 må ha hatt.

LES OGSÅ: Typiske spørsmål jeg får rundt diabetes

Annonse
Accu-Fine vitusapotek

Den første pasienten; Leonard Thompson

Historien om oppdagelsen av insulin er ofte gjenfortalt som at oppdagerne Dr. Frederick Banting, Dr. Charles Best, og James Collip gikk fra rom til rom på barneavdelingen på Toronto sykehus og injiserte alle med diabetes type 1 med den nye rensede ekstrakten insulin. Ifølge den overdrevne fortellingen startet de første barna å våkne til live før de hadde kommet til det siste rommet på avdelingen. Myten stemmer ikke helt. Men implikasjonene for de første pasientene, og alle som har fått diagnosen i ettertid, er fortsatt like mirakuløs.

Den 2. desember 1921 ble Leonard Thompson innlagt på sykehuset i Toronto. Han var i de siste stadiene av diabetes type 1 og hadde frem mot innleggelsen blitt behandlet med sult terapi. Banting beskrev pasienten som underernært, blek, med lukt av aceton i pusten, hårtap og en vekt på 29 kg. Foreldrene Harry og Florence Thompson var desperate og redde for å miste sønnen sin. Derfor lot de Banting, Best, og resten av teamet deres behandle Leonard med den nye medisinen som aldri tidligere hadde vært prøvd på mennesker. Den første injeksjonen ble satt 11. januar 1922. Dessverre var ikke injeksjonen konsentrert nok, og den ga ingen virkning. Teamet fortsatte derfor utviklingen, og neste injeksjon ble gitt den 23. januar 1922. Virkningen kom nesten umiddelbart, og Leonard ble etter dette gitt injeksjoner daglig fra 23. januar til 4. februar.

Det var på denne tiden vanskelig å produsere store mengder insulin, og mellom mars og mai 1922 feilet produksjonen. Fra oktober 1922 mottok Leonard regelmessig insulin slik at han fikk satt injeksjoner. Etter dette levde Leonard i 13 år ved hjelp av insulin. Han døde 27 år gammel som følge av lungebetennelse og komplikasjoner knyttet til diabetes.

Behandlingen gjorde at Leonard gikk fra en sikker dødsdom, til å få 13 flere leveår. Det er disse første pasientene, og behandlerne, som har banet vei for utviklingen som har ført oss dit vi er i dag.

LES OGSÅ: De 10 mest stilte spørsmålene jeg får om diabetes type 1

Kilder:

definingmomentscanada.ca

www.ncbi.nlm.nih.gov

www.diabetes.org

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: