De første pasientene behandlet med insulin (Del 2)
Elizabeth Hughes sin historie ble kjent på 1900-tallet siden det var den første personlige historien som ble dekket offentlig av aviser. Våren 1919 var familien bekymret for helsen til deres datter Elizabeth, hun var da 11 år gammel, 151 cm høy og veide 34 kg. Jeg vil her gjengi deler av hennes historie.
Elizabeth var datteren til Charles Evans Hughes. Charles var en amerikansk politiker. Han var den 36. guvernøren i New York, den 11. justissjefen for den amerikanske høyesteretten og republikanernes nominerte for presidentvalget i 1916. Elizabeth hadde dermed tilgang til den fremste behandlingen, og ble sendt til Dr. Fredrick M. Allan.
Hun ble diagnostisert med diabetes type 1, og umiddelbart satt på «Allan dietten». I første omgang ble hun satt på en diett hvor hun spiste 500 kalorier om dagen, og hadde en fastende dag i uken. Denne strenge dietten resulterte i at hun gikk ned til en vekt på 25 kg. Når hun ikke viste tegn til sukker i urinprøver ble kalorimengden økt til 1250 kalorier om dagen, og vekten hennes økte noe.
Dette var en tid hvor en diabetesdiagnose resulterte i at pasientene gikk inn i koma og døde alt fra få måneder etter diagnosen, til få år. Det er vanskelig å si hvor mye dietten og behandlingen fra Allan forlenget livet til Elizabeth. Hun ble gradvis verre frem mot vinteren 1921. Men uansett om hun mislikte både dietten Allan hadde satt henne på, og doktoren selv, fulgte hun dietten med hjelp fra sykepleiere.
En mors bønn for hjelp
Antoinette, Elizabeths mor, var meget bekymret for datterens helse og bestemte seg for å ta kontakt med Dr. Fredrick Banting. Banting gikk med på å ta inn Elizabeth som en av sine pasienter. Elizabeths vekt var i august 1922 nede i 20 kg. Og når Banting undersøkte henne beskrev han at håret hennes var skjørt og falt ut på grunn av sult. I tillegg til at huden skallet.
Elizabeth ble umiddelbart behandlet med insulin, i kombinasjon med en diett på 2200 – 2400 kalorier om dagen. Ifølge det som ble skrevet ned i journalene hennes stabiliserte blodsukkeret seg raskt, og hun la på seg om lag 1 kg i uken. I tillegg til at hun begynte å vokse i høyden. September 1922 skriver Elizabeth i et brev til moren: «Som du vet gleder jeg meg til å se deg og kan nesten ikke vente til du får se hva jeg spiser nå om dagen. For hvis du ikke fikk se det med dine egne øyne er jeg sikker på at du ville sagt det var et eventyr. Jeg vet du så vidt kommer til å kjenne meg igjen som din svake, tynne datter. For alle sier jeg ser helt annerledes ut. Jeg kan til og med se det selv.»
Et langt liv med diabetes
Elizabeths behandling var en stor suksess og hun ble etter hvert uteksaminert fra Barnard College. I 1930 giftet hun seg, og i de kommende årene bosatte hun seg sammen med ektemannen i Bloomfield, Michigan, hvor hun fikk tre barn. Hun var i årene som fulgte aktiv i ulike komiteer og styrer for institusjoner som drev høyere utdanning i USA. Den 21. april 1981 døde hun som følge av lungebetennelse 73 år gammel. Hun hadde da levd 62 år med diabetes og satt utallige injeksjoner med insulin.
Kilder:
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
