Klar for det store utlandet igjen!
Etter en lang og hard pandemi, med masse sosial distansering og lite fysisk kontakt med omverden, så turte jeg å dra til syden igjen. Det var med veldig blandede følelser. Angsten for å bli smittet satt godt i.
Vi dro, jeg og min familie. En fantastisk uke ventet oss i Puerto Rico. Jeg var veldig positivt innstilt fordi jeg fikk ny pumpe i fjor, som da viste seg å regulere blodsukkeret mitt greit. Så jeg tenkte det ville være «peace of cake» å dra til syden med denne pumpa. Ja, siden blodsukkeret hadde oppført seg så fint i varmen i fjor.
Høyt blodsukker
Problemet er at jeg, fra jeg fikk diabetes, opplever at blodsukkeret blir høyt når det er varmt. Litt sånn at blodsukkeret stiger i takt med temperaturen i varmen. Men som sagt, i fjor sommer opplevde jeg det motsatte.
Blodsukker som hater varme
Vel fremme i Puerto Rico, overlykkelig for å kjenne varmen fra solen mot huden igjen. En fantastisk følelse…. Så lenge det varte… Det var veldig varmt den uka vi var i syden. Det likte ikke blodsukkeret mitt.
LES OGSÅ: Med insulin på flyreisen
En vond sirkel?
Jeg lå høyt på dagtid, men på kvelden falt det. En berg og dalbane. Nytteløst å gi ekstra insulin på dagtid, og aktivitet i varmen gjør bare at blodsukkeret stiger ytterligere. En litt vond sirkel. En veldig kjedelig sirkel når man er i utenlandet.
Stor respekt
Jeg har stor respekt for min diabetes når jeg er i utlandet. Jeg er redd for at det skal gå galt og at jeg vil trenge medisinsk hjelp. Kanskje en dum tanke, men den er min. Jeg er engstelig for å måtte oppsøke sykehus i et fremmed land. Med et fremmed språk og som kanskje ikke er like god på den teknologien av utstyr vi har i Norge.
LES OGSÅ: Har du mistet treningsmotivasjonen? Her er Emilies tips for å komme igang igjen
Folk reagerer forskjellig
Jeg hører ofte at andre med diabetes sier; at når det er varmt, da synker blodsukkeret og de trenger mindre insulin. Litt misunnelig egentlig, men vet ikke helt hva jeg er misunnelig på? Kanskje det er fordi at dersom jeg var lav i blodsukkeret, så innbiller jeg meg at jeg ikke ville ha hatt samme frykten som når jeg ligger høyt…
Tross alt…
Uansett, jeg hadde en trivelig tur. Jeg kommer til å gjøre det igjen selv om det koster litt. Samtidig så er det en utfordring for meg. Jeg skulle egentlig ønske at jeg kunne vandret rundt omkring, trent litt og vært mer aktiv. Men diabetesen min ønsker ikke det i varmen. Så vi holder oss i ro på dagtid, jeg og diabetesen min.
Mitt motto
Greit det også, eller er det greit? Blir ikke helt enig med meg selv. Men har anerkjent at med diabetes så må man gi og ta. Ikke alt jeg kan styre eller gjøre noe med. Trist? Bittert? Ja, kanskje til tider, men samtidig; det er ikke hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det. Jeg tenker ofte på det, samtidig som tanken slår meg: Kanskje det er verre for de rundt meg å se disse utfordringene?
LES OGSÅ: Med diabetes i ekstremvarme
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
