Da Theodor (6) fikk diabetes
Det var en varm og fin sommer. Theodor fylte seks år, og etter sommerferien skulle han begynne på skolen. Bestemoren hadde kommentert at han drakk litt mye, men det måtte da være på grunn av varmen. Eller?
Den siste tiden før sommerferien, legger mor Therese Nadden merke til at Theodors humør skifter litt. Den aktive, glade gutten, som alltid ønsket å være ute å leke med vennene sine, foretrakk oftere å være inne.
– Jeg tenkte at han kanskje gruet seg til å begynne på skolen, at det var det som gjorde han litt mer innesluttet, sier Therese.
Stod opp 12 ganger for å tisse
Etter at moren hennes bemerket at han drakk mer enn vanlig, begynte dette å oppta Therese også.
– Vi tenkte jo at dette var normalt siden det var så varmt ute, men en natt bestemte jeg meg for å sitte på rommet hans og følge med på hvor mange ganger han stod opp for å gå på do. I løpet av bare to timer, var han oppe og tisset 12 ganger. Da skjønte vi at han måtte til legen, forteller Therese.
På legekontoret ble Theodor målt til 32 i blodsukkerverdier (?). Det ble raske besluttet at gutten måtte inn på sykehus, og det fort.
– De ønsket egentlig å sende oss i ambulanse, men ettersom samboeren min allerede var på vei, valgte vi å kjøre selv.
LES OGSÅ: Kjære mor og far _ til deg som har barn med diabetes
Måtte bli på sykehuset i to uker
Vel fremme på Kalnes sykehus måles blodsukkeret på nytt. Denne gangen er det på 34.
– Vi fikk beskjed om at han hadde diabetes, og at vi måtte bli på sykehuset i en til to uker. Det var ganske sjokkerende, minnes Therese.
Om diagnosen var et sjokk, skulle behandlingen vise seg å bli minst like sjokkerende for familien. Theodor hadde nemlig ekstrem frykt for leger og sprøyter, samtidig som insulinet måtte settes.
Trodde de hadde gitt Theodor for mye sukker
– Det var fryktelig vondt. Jeg og Patrick Larsen (samboer) måtte holde han nede med makt mens de satte insulinet. Og slik fortsatte det i lang tid. Det er først nå etter fem måneder at det har begynt å løsne.
I løpet av natten ble seksåringen vekket annen hver time for å måle blodsukkeret. De målte også hvor mye han tisset.
– Det var tøft! Dessuten visste vi på det tidspunktet såpass lite om diabetes. Vi tenkte jo først at vi hadde gitt barnet vårt for mye sukker. Heldigvis skjønte vi fort at det ikke var tilfellet.
LES OGSÅ: Når barnet ditt får diabetes: Vaner og matpakketips
Måtte lære opp personalet på skolen selv
Theodor rakk bare fire dager som førsteklassing før han ble innlagt på sykehus. Da han var hjemme igjen, ventet en ganske ny hverdag – både for han selv, foreldre og søster.
– Vi hadde jo nettopp fått opplæring selv, og følte oss på ingen måte ferdig utlært. Så skulle vi plutselig stå for opplæring av personalet på skolen. Det opplevdes ugreit, forteller Therese og legger til at de skulle ønsket at det kunne vært med helsepersonell på denne biten.
Foreldrene har i ettertid måttet lære seg mye om innholdet i ulik mat, og spesielt ulike typer karbohydrater.
– Jeg tør fremdeles ikke å lage mat uten oppskrift slik at jeg kan regne nøyaktig på hva Theodor får i seg, forteller Therese.
Hver eneste matpakke må det også regnes ut karbohydrater i.
– Vi klistrer en lapp på lokket av matboksen hans hvor denne informasjonen står, forteller Patrick.
En ny verden med insulinpumpe
I dag har Theodor insulinpumpe, noe foreldrene er svært fornøyde med.
– Det har blitt en helt ny verden for oss etter at han fikk pumpe, forteller de.
– Om jeg skulle gitt et råd til andre foreldre i samme situasjon, er det å si ja til pumpe med en gang dersom muligheten byr seg, sier Patrick og legger til:
– Det var litt tøft i overgangen, i en ukes tid, men etter det har det gjort hverdagen veldig mye enklere for oss alle.
Med pumpe byttes det sensor i armen en gang i uka, mens pumpen i magen må byttes hver tredje dag.
LES OGSÅ: Rettigheter for foreldre som har barn med diabetes
Slet med skyldfølelse
Nå er familien kommet dit, at seks år gamle Theodor klarer å legge inn det meste på pumpa selv. Likevel er det fortsatt slik at for eksempel besteforeldre ikke tør å ha han på overnatting i tilfelle noe skulle skje.
– Han har blitt god til å kjenne etter om han begynner å bli lav, og på skolen og over alt ellers, har han med seg et lite lager av kjeks og eplejuice.
Etter snart et halvt år som foreldre til et barn med diabetes, begynner ting litt etter litt å falle på plass hos familien. Det er likevel enkelte ting som sitter i minnet etter tiden de har vært igjennom.
– I begynnelsen slet vi mye med skyldfølelse. Det var rett og slett naturstridig å skulle holde sitt eget barn nede for å gi han medisin. Samtidig visste vi jo at dette måtte til.
LES OGSÅ: Barn med diabetes: Kan vi bli for overbeskyttende?
– Ikke stress med å lære alt på en gang
– Når vi kom hjem fra sykehuset, visste vi dessuten lite om hverdagen. Det hadde vært deilig å høre fra noen andre i lignende situasjon om helt hverdagslige ting.
Det har vært en bratt læringskurve for familien og de rundt, men de lærer stadig nye ting og blir tryggere på situasjonen.
– Det finnes jo en slags mal, men det er viktig å tenke på at alle reagerer forskjellig. Nå har vi lært mer om hans diabetes, og er ikke lenger like engstelige lenger, forteller Patrick.
Nå ser de positivt på fremtiden, og har lært seg at diabetes på ingen måte hverken er selvforskyldt eller noe som vil hindre sønnen i å leve det livet han ønsker. Til foreldre som kommer i samme situasjon, har de følgende råd:
– Ikke stress med å lære dere alt på en gang. Det viktigste er å bli trygg på situasjonen selv, så vil alt annet komme etter hvert. Og bruk alle hjelpemidler og kanaler. Kommer det tilbud om pumpe – si ja!
LES OGSÅ: Hvordan forklare diabetes til barn? 7 kjappe tips!
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.