Hvordan vil den nye «normalen» se ut? (Del 1)
I over halvannet år har det unormale vært normalt. Forhåpentligvis kan vi snart se slutten av pandemien, og da lurer jeg på: hvordan vil det se ut? Tar vi med oss den nye «normalen» inn i fremtiden?
I skrivende stund er det et år og fire måneder siden hele verden ble snudd opp ned av en pandemi. 16 måneder siden vi fikk streng beskjed om å holde oss hjemme, treffe færrest mulig, ikke reise på hytta, ikke hamstre mat, ikke reise til utlandet og holde avstand. Ingen kunne forberedt oss på dette.
Men hvordan forberedes vi nå som verden åpner opp igjen? I Norge har halve befolkningen over 18 år fått minst en dose med vaksine, og litt i underkant av 30 prosent er fullvaksinert (i skrivende stund). Det er nå lov å treffe flere mennesker, gå ut for å spise, ta et glass vin på en bar. Og smått åpnes det for å reise ut av landet uten å måtte være i karantene når man kommer tilbake til Norge igjen.
LES OGSÅ: 15 måneder med pandemi: Kronisk sykdom under pandemien
Hva vil den nye «normalen» bli?
Ettersom jeg som alle andre med diabetes er i risikogruppen for covid-19, har jeg levd relativt isolert hele perioden. Jeg har hatt hjemmekontor siden 13. mars 2020. I en lang periode i vinter da smitten var som verst, har jeg kun sett den aller nærmeste familien. Jeg har fått hjelp til å handle. Dette betyr at jeg har sett svært få mennesker de siste 16 månedene, og vært lite sosial utenom den innerste kjernen av mennesker jeg treffer.
Ved flere anledninger har jeg diskutert dette med venner – hvordan vil det påvirke oss når vi plutselig skal gå tilbake til «normalen»? Og hva vil egentlig den nye «normalen» bli? Er det realistisk at vi skal treffes og jobbe som tidligere?
Har vi blitt folkesky?
De i min vennegjeng som har hatt hjemmekontor og vært naturlig isolert grunnet dette, sier alle det samme; de kommer til å slite litt med det å treffe andre mennesker hver eneste dag. Utsette seg for potensiell smitte, være sosial på jobb gjennom hele dagen og ikke ha mulighet til å koble ut når det er nødvendig. Det er rart hvor fort man legger til seg nye vaner.. Har vi blitt folkesky?
Jeg for min del har kjent at det har vært ekstremt godt å slippe stress om morgenen og det å møte opp tidlig på jobb. Dersom jeg har hatt en tung natt grunnet diabetesen, har jeg hatt mulighet til å sove lenger for å hente meg inn, og heller jobbe en time lenger om ettermiddagen. Det er noe jeg ikke hadde mulighet til før. Ikke at jeg har benyttet meg mye av det, men bare det å vite at det er en mulighet har gitt meg ro i sjelen. En ro jeg ikke har kjent på mange år.
LES OGSÅ: Hvordan blir høsten?
Hjemmekontor gjør blodsukkeret enklere å kontrollere
Personlig har jeg oppdaget flere fordeler med hjemmekontor. Til vanlig har jeg en ekstremt stressende jobb. Likevel har det gått fint å jobbe lange dager med nye utfordringer, fordi jeg har hatt mulighet til å styre dagene mine litt bedre selv. Jeg har hatt mulighet til å spise når jeg vil eller har behov for det, og jeg har jobbet mer konsentrert. Det er noe som har hjulpet meg veldig i arbeidshverdagen.
Jeg har vært tryggere og hatt et langt bedre blodsukker etter innføring av hjemmekontor og morgenstresset forsvant. Før pandemien, hvis jeg fikk lavt blodsukker på ettermiddagen ved arbeidsdagens slutt, brukte jeg ofte mye tid på å få opp blodsukkeret før jeg kunne kjøre hjem. Nå har jeg hatt mulighet til å logge ut når det er nødvendig, og få blodsukkeret under kontroll igjen uten at det har tatt altfor mye tid. Det er en trygghet og frihet jeg kommer til å savne betraktelig. Men kanskje vil muligheten for hjemmekontor bli en del av den nye «normalen»?
LES OGSÅ: Faste matrutiner har hatt overraskende god effekt
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
