Diabetes-slitenhet, hva er det?
Jeg opplever at mange som har levd et langt liv med diabetes sier at de er slitne. For 2 år siden nevnte en overlege ved medisinsk avdeling dette for meg. Litt sånn i forbifarten; «Du som har levd så lenge med diabetes merker nok at du kan bli sliten av diabetesen din».
Etter denne uttalelsen ble jeg selvsagt nysgjerrig på hva diabetes slitenhet egentlig er. Jeg begynte å søke på internett og følge med på andre sosiale media for å finne svar. Mange snakker om dette, men hvem setter egentlig en slik diagnose?
Null energi
Jeg har merket det dersom blodsukkeret er uregjerlig, for eksempel med lavt blodsukker om natten. Gjentar dette seg over flere netter, da blir jeg helt uten energi. Litt sånn apatisk kanskje. Jeg bare eksisterer. Trøtt, nesten som en bakfull følelse.
LES OGSÅ: Sliten av diabetes
Diabetes-slitenhet?
Jeg tenker, er dette diabetes-slitenhet? Eller er det bare at jeg har hatt et par utfordrende netter som igjen gjør at jeg tappes for energi? Jeg skulle ønske det ble et større fokus på akkurat dette temaet slik at man lettere kan forstå.
Er det slik å bli «gammel»?
Jeg tenkte ofte tidligere at alderen min sikkert spilte inn for de dagene når jeg følte for en total pause hvor jeg bare kunne være i min egen boble. Det er først nå jeg har forstått at det like gjerne kan være diabetes-slitenhet som gjør at jeg opplever disse dagene.
Snakk om det!
Noen dager er helt normale, andre dager ikke. Merker selv at de dagene som er verst er de dagene hvor blodsukkeret ikke spiller helt på lag med meg, altså ustabilt blodsukker. Personlig synes jeg det er veldig lite snakk om at man kan bli sliten, og eventuelt hvorfor man blir sliten. Jeg kan jo forstå at man kan bli sliten av ustabilt blodsukker, men hvorfor snakkes det så lite om dette med diabetes-slitenhet?
LES OGSÅ: Ting som irriterer med å ha diabetes
Bare meg, eller?
Min kunnskap har jeg hentet mest ut fra egne erfaringer, men likevel, dette er ikke en agenda på diabeteskontrollene her jeg bor. Det synes jeg er veldig dumt. Det er noe med å få en aksept på at det er normalt istedenfor å kjenne på at det bare er MEG det er noe galt med.
Jeg er ikke alene!
Sosiale media har vært god å ha når det kommer til diabetes-slitenhet. Her tørr faktisk folk å fortelle om sine erfaringer. På denne måten har jeg selv opplevd og oppdaget at jeg er ikke alene om å ha det slik. Det er faktisk betryggende. Man «omgås» med folk som forstår, og det gjør godt.
Er vi i 2021?
Man skulle tro at man i 2021 var kommet lengre rundt åpenhet og allmennkunnskap rundt diabetes, men nei, eller jo… Noe er selvsagt blitt VELDIG MYE bedre. Men fortsatt, etter alle disse årene med diabetes, føler jeg at det er ting man ikke snakker om. Da sikter jeg spesielt til helsevesenet.
Hvorfor er det ikke en agenda på kontrollene om diabetes-slitenhet? Er det for lite forskning på området? Er det lite kunnskap hos leger rundt temaet? Ikke vet jeg, derfor ønsker jeg at det blir et større og mer utbredt fokus på diabetes-slitenhet.
LES OGSÅ: Takk til dere som spør
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
