Med diabetes på rafting

Med diabetes på rafting

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes type 1 siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.
Publisert første gang: 04.08.21 16:45

Denne sommeren har jeg prøvd meg på rafting. Jeg var spent på hvordan det ville bli å være tre timer på elva uten å kunne måle blodsukkeret når jeg ville.

Vi har hytte rett ved Sjoa og i mange år har jeg tenkt at jeg vil prøve rafting. Likevel er det noe som har holdt meg igjen, nemlig redselen for å få føling midt i elva. Etter at jeg fikk kontinuerlig blodsukkermåler har jeg vært mer positiv til å prøve. Og denne sommeren ble endelig drømmen realisert. Sammen med barna mine på 12 og 17 år, og en venninne og hennes datter, bestilte vi familierafting på Sjoa.

Accu-Chek Guide
Med diabetes på rafting
Foto: Privat

Forberedelser

Jeg ringte på forhånd til selskapet vi skulle rafte med. De hadde erfaring med å ha med personer med diabetes. Det var ingen problem å delta selv om jeg har diabetes, men jeg fikk beskjed om å ta kontakt med guidene når vi kom til oppmøtestedet. Jeg hadde med meg masse forskjellig følingsmat fordi jeg var usikker på hvor mye og hva jeg burde ha med.

LES OGSÅ: Første ferie alene med barna

Like før

På oppmøte stedet snakket jeg med han som skulle føre vår båt. Han sa at de hadde en kasse i båten som var vanntett. Der kunne jeg oppbevare det jeg trengte. Jeg visste at det kunne være vanskelig å få tak i det i løpet av turen. Jeg turte heller ikke å ta med mobilen min (jeg måler blodsukkeret med appen på mobilen).

Med diabetes på rafting
Foto: Privat

Jeg bestemte meg for å ha med blodsukkerapparat, for det er jeg mindre redd for at skal bli vått og ødelagt enn mobilen. Jeg hadde også med en pose med drops, rosiner, fiken og en proteinbar. Jeg tok ikke med meg insulin. Det var tre timer til vi var tilbake til stedet vi parkerte.

Vi ble skysset i busser opp til stedet der raftingen startet. Jeg var veldig nervøs. Både fordi jeg ikke er så glad i vann og fart, men mest fordi jeg var redd for føling midt uti elva. Jeg målte blodsukkeret i det vi gikk av bussen. Det viste 3,9! Jeg fikk litt panikk og spiste hele proteinbaren og en neve med rosiner. Jeg rakk ikke å måle meg på nytt før vi satt oss i båten.

LES OGSÅ: Slik unngår du diabetes trøbbel i ferien

Underveis

Heldigvis var ferden nedover elva mindre skummel enn jeg hadde trodd. Det var bare gøy, og nervene forsvant kjapt. Etter en halvtime på elva kom vi til et roligere parti og jeg ba om å få blodsukkerapparatet mitt. Blodsukkeret mitt var da på 13,8. Jeg tenkte det var ok og hadde uansett ikke mulighet til å få det ned siden jeg ikke hadde med meg insulin. Jeg hadde surret en liten pose med drops og rosiner i linen ved der jeg satt. Den holdt seg forholdsvis tørr og det var en ok måte ha noe rett i nærheten i tilfelle jeg kjapt ble lav. Jeg fikk ikke bruk for denne.

Etterpå

Da vi kom tilbake til bilen etter tre timer, var blodsukkeret på 16,8 og økende. Jeg fikk kjapt satt insulin og spist et ordentlig måltid. Vi ventet en drøy time før vi kjørte siden jeg tok ekstra insulin fordi det var høyt. Jeg liker ikke å kjøre bil med veldig høyt blodsukker. I timene og natten etter hadde jeg forhøyet blodsukker. Om det var på grunn av adrenalin eller at jeg hadde spist for mye før jeg gikk i båten, vet jeg ikke. Men jeg var uansett fornøyd med opplevelsen og gjør det gjerne igjen.

Har du prøvd å rafte?

LES OGSÅ: Aha-opplevelse på fjelltur

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

0/5 (0 Reviews)
Del: