Høyt og lavt med diabetes
Sommeren i år ble, som i fjor, tilbragt i Norge. Denne sommeren har jeg gått en del i fjellet, på godt og vondt. Diabetesen vil dessverre ikke alltid spille på lag.
Jeg er ingen fjellgeit. Men jeg liker å bevege meg og vi har tilgang på hytte i fjellet. Jeg liker å være i fjellet på vinteren, men på sommeren foretrekker jeg å være nær havet. I sommer bestemte jeg meg for at vi skulle være på hytta og prøve oss på fjellturer i området. Hytta ligger i Rondane og har uante turmuligheter.
Forberedelser
Jeg har alltid med meg mye forskjellig følingsmat når jeg legger ut på tur. Denne gangen hadde jeg kjøpt små bokser med iste som inneholdt en del sukker. I tillegg hadde jeg rosiner og sjokolade. Skulle vi på lengre turer hadde jeg også med meg et måltid.
Ut ifra hvor langt vi skulle gå, la jeg meg et litt høyere nivå på blodsukkeret. Jeg tar sprøyter og kan ikke regulerer dosering underveis slik man kan med pumpe. Jeg setter alltid litt mindre insulin dersom jeg skal ut å gå rett etter jeg har spist. Er det et par timer mellom måltid og turen, setter jeg vanlig dose. Jeg prøvde også å orientere meg om hvor fysisk krevende turene vi skulle gå, var.
LES OGSÅ: Slik var min Norgesferie i nord
Smeller
Jeg har hatt mange smeller denne sommeren. Jeg har bommet på insulindosen på så å si hver tur. Det er slitsomt og måtte spise eller sette insulin en halvtime inn i turen. Og så bruke turen på å sjekke blodsukkeret, kontra å kose seg med naturen og turkameratene. Jeg følte også at de andre måtte ta mye hensyn til meg fordi det ofte var noe i forhold til diabetesen. Et par av dagene gikk jeg tilbake til hytta før turen var over fordi det var så mye krøll med blodsukkeret. Jeg fant ut at det beste var kortere turer et par timer etter jeg hadde satt måltidsinsulin.
Avlysning
Vi hadde planlagt å gå Galdhøpiggen i år. Jeg har gått den tidligere før jeg fikk diabetes. Nå ville jeg gå sammen med barna. Erfaringene fra turene tidligere i sommer gjorde at vi avlyste turen til Galdhøpiggen. Jeg syntes blodsukkeret oppførte seg for ustabilt i forhold til en så lang tur med guide.
Jeg kunne ikke regulere tempoet på samme måte som når jeg går kun med folk jeg kjenner. Jeg ble nervøs av tanken og vi avlyste. Ingen krise, men jeg håper virkelig vi får det til i løpet av høsten eller neste år.
LES OGSÅ: Hjelp vi drar på ferie!
Hva har jeg lært?
Jeg er vant til å være fysisk aktiv, men på annen måte enn å gå på fjelltopper. Jeg tror det krever mer enn jeg har tenkt og derfor har blodsukkeret oppført seg som det har gjort. Jeg har ellers følt meg frisk og fin, men det kan også være noe i kroppen som har spilt inn. Annen døgnrytme, annen mat og ferie spiller også inn. Det beste for meg og mitt blodsukker er når hver dag er lik. Dagene er ikke like på ferie og det må jeg ta hensyn til. Neste sommer håper jeg å kunne dra til utlandet igjen, hvis ikke må jeg legge en ny strategi dersom jeg skal gå på mange fjellturer.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
