Nyoppdaget diabetes? Del 2

Nyoppdaget diabetes? Del 2

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 11.05.21
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Dette skulle jeg ønske at jeg visste om da jeg ble diagnostisert…

Jeg ble diagnostisert med diabetes da jeg var 4,5 år gammel, og jeg er nå 29 år gammel. I 25 år har jeg levd med henne sykdommen, både på godt og vondt.

Annonse

Livet mitt har vært preget at mange bekymringer og uforutsette hendelser grunnet sykdommen, en del sykehusinnleggelser i ungdomsårene, og mange søvnløse netter både for meg selv og familien min. Men jeg har til nå levd et relativt godt liv. Men det er kun grunnet innsatsen jeg har gjort med familien i ryggen. Jeg kan ikke gi helsevesenet æren for det.

Etter et forholdsvis langt liv med denne sykdommen har jeg masse erfaring. Dette er tingene jeg skulle ønske jeg visste da jeg ble stor nok til å forstå hva det faktisk innebærer:

For lite fokus i helsevesenet

Som skrevet i Del 1 er det lite fokus på den psykiske og emosjonelle delen av det å være kronisk syk. På kontroller er det fokus på de målbare testene. De testene hvor leger og sykepleiere kan si at du har vært flink, eller ikke så flink til å håndtere din diabetes den siste tiden. Det er fortsatt fokus på høyde og vekt, og det er fokus på hvordan nyrene dine fungerer.

Det er fokus på matvaner og hva mye aktivitet du er i, det er derimot ikke fokus på hvordan du har det, om du er sliten og lei, om du har det vanskelig på jobb eller på hjemmefronten, det er heller ikke fokus på om du selv føler du mestrer din diabetes.

Burde ikke det vært et fokus på diabetes-kontrollene? Dersom du selv føler at du håndterer diabetesen godt, at du kan gjøre de tingene du ønsker og virkelig brenner for, og har det godt i dagliglivet, er ikke det minst like viktig som hva disse standard-testene sier?

Annonse

LES OGSÅ: 10 ting å tenke på når du snakker med en barn med diabetes type 1

Psykisk og fysisk helse henger sammen

Jeg vil faktisk tørre å påstå i svært mange tilfeller at dersom du som diabetiker har det godt psykisk, at du er tilfreds med livet og det du gjør i hverdagen, har ofte diabetesen det også bedre. Blodsukkeret er mer stabilt, det er lettere å være i regelmessig aktivitet og det er lettere å ha gode rutiner for både mat og søvn.

For en stund siden leste jeg i en artikkel at 60 prosent av jenter/kvinner med diabetes type 1 vil før fylte 25 år oppleve en eller annen form for spiseforstyrrelse. Jeg har selv alltid hatt et noe anstrengt forhold til mat, og kan forstå hvorfor svært mange diabetikere sliter med dette i løpet av livet.

Det er fra svært ung alder et ekstremt fokus på dette med mat og aktivitet, og ikke minst mål. Er du over kurven, får du streng beskjed om det. Selv om du kun er 10 år, og ikke forstår hvorfor at diabetes krever at du er noe mer forsiktig med kroppen din enn hva andre barn på samme alder er. 

LES OGSÅ: Minner fra en barndom med diabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: