Er det vanskeligere å være spontan når man har diabetes?

Er det vanskeligere å være spontan når man har diabetes?

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.
Publisert første gang: 10.02.21 | Sist redigert: 12.10.22

Jeg sier ofte at det å ha diabetes ikke skal hindre meg i å leve et vanlig liv. Og det gjør det stort sett ikke. Likevel er det èn ting som jeg har tenkt litt over. Det krever mer planlegging, struktur og forberedelser. Er det da slik at det er vanskeligere å være spontan eller håndtere uforutsette hendelser når man har diabetes?

Diabetes eller ei, jeg vil ikke beskrive meg som en person som kaster seg uti ting. Jeg liker å vite hva som skal skje. Jeg liker forutsigbarhet og rutiner. Dette har nok også noe å si om hvem jeg er som person. Likevel må jeg på grunn av diabetesen planlegge litt frem i tid. Jeg er for eksempel avhengig av å spise jevnlig, og få fulgt opp blodsukkeret. I tillegg må jeg alltid ha med meg diverse utstyr og noe å spise om jeg skulle få føling.

Annonse

LES OGSÅ: Bedre blodsukkerregulering med trening

Vanskelig å være spontan om man vil trene

En ting som jeg har merket kan være litt vanskelig å gjøre spontant er trening. Skal jeg trene må dette gjerne planlegges et par timer i forveien. Jeg liker å spise noe cirka en time før jeg skal trene. Blodsukkeret må ligge på et passende nivå. 

Jeg kan fortelle om en episode som skjedde for et par uker siden. Jeg kom hjem fra jobb, og denne dagen skulle det være visning i leiligheten vi leier. Mens dette pågikk, hadde jeg og samboeren avtalt at vi skulle dra på trening.

Jeg kom litt sent hjem fra jobb denne dagen, og plutselig hadde vi bare tiden av veien.  Vi kastet oss i treningsklærne og kjørte på trening. Vel fremme på treningssenteret, kom jeg på at jeg i all hasten hadde glemt å sjekke blodsukkeret før vi reiste.

Jeg tok en måling og hadde bare 4 ,6 i blodsukker. For meg er ikke det et særlig godt utgangspunkt for å begynne med styrketrening. Jeg hadde selvfølgelig også glemt å ta med meg noe i tilfelle føling, og på treningssenteret var det jo bare sukkerfri brus, vann, proteinbarer uten tilsatt sukker og sukkerfri energidrikke å oppdrive. Ikke så mye hjelp for meg som ville få opp blodsukkeret raskt.

Annonse

Det er heldigvis en matbutikk like over veien, så vi ble enige om å gå dit for å kjøpe noe. Vanligvis ville jeg tatt en banan eller en mellombar. Nå ville jeg få opp blodsukkeret raskt. Vi gikk derfor til brushylla og prøvde finne noe med mest mulig sukker.

LES OGSÅ: Faste matrutiner har hatt overraskende god effekt

Droppet treningen

For å være ærlig var jeg litt stresset over hele situasjonen. Ikke bare hadde vi måtte fortet oss ut av leiligheten fordi det skulle være visning, vi hadde i tillegg reservert bord på restaurant denne kvelden.

Etter å ha sjekket innholdsfortegnelsen på samtlige brusflasker på butikken, kjente jeg egentlig at det hele bare ble stress og mas. Vi hadde nå under en time på oss før vi skulle ut å spise, og da skulle vi rekke trene, skifte og komme oss bort dit. Hadde vi kunne begynt å trene med en gang, hadde det nok gått, men med denne uforutsette hendelsen ble vi forsinket. 

En avgjørelse ble tatt. Vi droppet trening, satte oss i bilen og ventet der til visningen var over. Ettersom stresset slapp taket, og det ikke ble noe trening, kan man jo se det positive i det: jeg slapp å drikke den brusen, blodsukkeret holdt seg jevnt på 4-tallet jeg og kunne kose meg med ordentlig mat på restaurant i stedet. Likevel; det er vanskeligere å være spontan nå man har diabetes.

LES OGSÅ: Fordi jeg har diabetes…

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: