Brutt en ny barriere med åpenhet om diabetes

Brutt en ny barriere med åpenhet om diabetes

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes type 1 siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.
Publisert første gang: 27.08.20 | Sist redigert: 04.09.20
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg er ikke alltid åpen om min diabetes i møte med nye mennesker. Denne sommeren har jeg tatt et nytt steg i forhold til åpenhet.

Annonse

Jeg skjemmes ikke over at jeg har diabetes. Årsaken til at jeg ikke alltid forteller nye bekjentskaper om at jeg har diabetes, er fordi jeg er redd den andre skal forhåndsdømme meg. Det går sikkert like mye på min usikkerhet, men jeg synes også at en del vet for lite om diabetes og har feil oppfatning. Det er ikke alltid jeg orker å forklare heller, fordi jeg ikke vil at sykdommen skal mye plass og fokus.

Synlig bevis

Jeg har kontinuerlig blodsukkermåler på armen og den er et synlig bevis på at jeg har diabetes. Den er stort sett skjult under klær, men nå i sommer har den vært godt synlig når jeg har gått lettkledd i varmen. Jeg får sjelden spørsmål, men ser at enkelte ser på den og sikkert lurer på hva det. Det bryr jeg meg ikke om. Stort sett er det barn som spør hva det er. Jeg setter også sprøyter i all offentlighet dersom det er nødvendig. Passer det seg ikke, finner jeg et toalett.

Måle blodsukkeret på date

Denne sommeren prøvde jeg «noe nytt». Jeg var på date med en jeg hadde hatt kontakt med en stund, men ikke hadde møtt. Jeg hadde ikke fortalt at jeg har diabetes og tenkte ikke på forhånd om jeg skulle si noe eller ei. Vi hadde en hyggelig kveld og praten gikk fint. Etter hvert kjente jeg at blodsukkeret mest sannsynlig var på vei ned. Tidligere ville jeg i slike tilfeller gått på toalettet og målt, men istedenfor tok jeg opp mobilen og sveipet over sensoren. Diskret, men selvsagt ble det stilt spørsmål om hva jeg gjorde.

LES OGSÅ: Bør du fortelle om diabetesen på første date?

Positiv respons

Jeg fortalte at jeg har diabetes og at jeg målte blodsukkeret. Vedkommende hadde lite kunnskap om diabetes, men jeg forklarte at jeg hadde hatt det i snart 14 år og har god kontroll. Jeg fortalte også at jeg lever som «normalt», men må ta noen hensyn og måle blodsukkeret. Jeg fikk utelukkende positiv respons, og kommentaren «vi har alle noe». Faktisk ble det god samtale om teknologi og hvor gode hjelpemidler vi har for å leve godt med diabetes i dag kontra tidligere. For meg føltes det godt å fortelle det ved første møte. Det ga meg en trygghet.

Annonse

Fortsette å være åpen om diabetes?

Det ble ikke noe mer mellom meg og daten. Men diabetes var ikke årsaken til det, altså. Tror jeg da! Men det ga mersmak å være åpen og jeg kommer til å være det dersom det faller seg naturlig neste gang. Jeg lever godt med min diabetes og har ingenting å skjule. Den er en del av livet mitt, men er ikke meg.

Hvor åpen er du om diabetes i møte med nye mennesker?

LES OGSÅ: Uvitenhet om diabetes bekjempes best med åpenhet

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: