Det er slett ikke bare karbohydrater som påvirker blodsukkeret (Del 2)

Det er slett ikke bare karbohydrater som påvirker blodsukkeret (Del 2)

Kjell Arild Ueland
Født i 1969, pappa til 3 og har hatt diabetes type 1 siden 1981. Merker nå slitasjen som diabetesen har gitt meg, men er opptatt av trening og prøver å ha et positivt og humoristisk syn på livet.

Spiser du det samme hver dag så betyr det ikke at blodsukkeret vil oppføre seg likt hver dag. Det finnes nesten ikke grenser for hva som kan påvirke blodsukkeret, og det er slett ikke alt vi har kontroll over.

PS! Dette er del 2 i en serie på 4 artikler der jeg tar for meg hva som kan påvirke blodsukkeret. I forrige innlegg skrev jeg om familiære årsaker.

Blodsukkeret påvirkes av flere ting enn karbohydrater – flere ting enn folk er klar over. Et lite søk på Google gjør at man fort kan ramse opp 50-60 forskjellige ting. La oss se litt på det personlige faktorene, de faktorene som vi kanskje kan klare å styre litt selv.

Mat er noe vi alle trenger, med eller uten diabetes. Men vi med diabetes har et annet ord for mat; nemlig karbohydrater. Og når det gjelder karbohydrater så har alle med diabetes en selvutnevnt doktorgrad i å vite hvor mye næring det er i det vi putter i munnen. I alle fall skulle vi ønske at vi hadde det.

Men så er det ikke bare karbohydrater som påvirker blodsukkeret.

LES OGSÅ: Mer stabilt blodsukker med riktig valg av karbohydrater

Hver dag har sin egen ukjente fasit

En brødskive som er akkurat like stor som den du spiste ved forrige måltid, har like mye næring. Det skulle vel tilsi at man trenger like mye insulin? Enig?

Dette stemmer på et vis i teorien, om det ikke hadde vært for det faktum at vi er mennesker og ikke maskiner.

Hvordan denne brødskiven skal påvirke blodsukkeret og dermed hvordan dagen blir, styres like mye av faktorer som: Har jeg sovet godt? Har jeg noen bekymringer? Har jeg vært i høy aktivitet i de siste timene? Hvordan treffer jeg med stikkstedet? Er jeg forkjølet? Hvordan er været? (Ja, faktisk så endrer insulinbehovet seg i forhold til temperatur.)

LES OGSÅ: Har vi ikke rett til å vite karbohydratinnholdet i maten vi spiser ute?

En ting er at vi nesten må ha doktorgrad innenfor ernæring og kosthold. Men vi trenger også en doktorgrad i matematikk for bestå innenfor det kompliserte faget som diabetes er.

Diabetes er et komplisert fag å kunne

Etter noen års erfaring så vet mange av oss at vi må putte mange faktorer inn i regnestykket når vi skal regne oss ut til rett mengde insulin. Men som du kanskje skjønner så er det mange ukjente faktorer som også skal med i dette regnestykket. Og sjansen for at vi kommer frem til feil svar er stor, kanskje meget stor.

En ting er at vi nesten må ha doktorgrad innenfor ernæring og kosthold. Men vi trenger også en doktorgrad i matematikk for bestå innenfor det kompliserte faget som diabetes er.

Hva er dine erfaringer rundt dette? Her tror jeg vi kan lære mye av hverandre! Ikke vær redd for å sende meg noen ord, og kanskje jeg kan lage en anonym historie som kan hjelpe andre, basert på ditt liv og dine erfaringer.

LES OGSÅ: Jeg kan spise et helt glass syltetøy ved føling

1/5 (1 Review)
Del: