Min reise mot et sunnere og friskere liv: Trening | Del 2/4
Dette er hvordan jeg tvang seg selv til å legge om livsstilen – og ble bitt av løpebasillen.
Etter å ha blitt vant til tredemølla og kommet meg i litt bedre form, gikk jeg over fra å gå raskt til å småjogge. Det som trigget meg var å se at distansetelleren gikk fortere. Jo raskere jeg løp, jo kjappere ble meter til kilometer. Dette gjaldt også når jeg brukte stepmaskin, som jeg varierte med innimellom. Jeg trente også litt styrke men fant ut at det var løpingen som var min greie. For å holde motivasjonen oppe måtte jeg trene det jeg likte best og som ga meg størst mestringsfølelse. Jeg holdt meg fortsatt unna gruppetimer, for selvtilliten i forhold til trening og intensitet var fortsatt lav.
Satte meg mål
Jeg begynte etter hvert å sette meg mål med treningen. Første målet var å løpe tre kilometer på intensitet åtte kilometer i timen. Jeg tror det tok cirka tre måneder fra jeg startet treningen, til jeg nådde dette målet. Jeg var utrolig fornøyd, og selvfølgelig sliten. Men det trigget meg! Følelsen av å mestre, og få til og gjennomføre, ga meg en enorm lykkefølelse. Og jeg syntes det var gøy å trene og ville utfordre meg selv videre. Jeg satte meg jevnlig små mål og litt etter litt nådde jeg målene. Formen ble bedre, og jeg økte treningsmengden. Kort fortalt har jeg de siste årene deltatt på flere mosjonistløp. Det første var Sentrumsløpet i Oslo som er én mil. Jeg gråt av glede da jeg kom i mål. I fjor deltok jeg på Oslo halvmaraton og det var også en fantastisk opplevelse.
Nå vet jeg at jeg kan om jeg vil.
LES OGSÅ: Typiske spørsmål jeg får om diabetes
Ingen unnskyldning
Det er ingen problem og finne unnskyldning for å ikke trene. Der har jeg selv vært i mange år. Det var tungt i starten å legge inn trening som en del av hverdagen. Fortsatt synes jeg det kan være tungt, men jeg vet hvor mye bedre jeg føler meg etterpå! Og når jeg først kommer i gang er de tunge skrittene i begynnelsen, glemt. Selv om jeg av og til har dårlige treningsøkter, angrer jeg aldri på en treningsøkt. Det er bedre å prøve enn å ikke prøve. Det er min filosofi på dårlige dager. Jeg har avbrutt MANGE treningsøkter på grunn av lavt blodsukker. Det skal sies. Det er alltid kjipt og har gitt meg små ”knekker”. Jeg er ikke alltid like flink til å måle blodsukkeret før trening, og da kan det skje at det blir for lavt. Eneste som hjelper da er mat og hvile. Og prøve på nytt senere eller neste dag.
Foto: privat
En del av arbeidsdagen
Kroppen min er nå vant til å trene hver dag. Den trenger det for å holde et stabilt blodsukker. Jeg har funnet ut hva som fungerer best for meg, og det er blant annet kondisjonstrening på formiddagen. Det er selvsagt vanskelig å kombinere med en åtte til fire jobb. For tiden har jeg permisjon fra min ordinære jobb og har mulighet til å trene på dagtid. Det fungerer optimalt og jeg liker å kalle treningen en del av min arbeidshverdag. Trener jeg, er jeg på jobb. For kroppen min er treningen nesten like viktig som lønnsslippen og pengene på konto. Det treningen har gitt meg kan ikke måles i penger, kun i økt livskvalitet.
LES OGSÅ: Slik kommer du igang med trening
Investering
Nå har jeg kuttet ut treningssenter fordi jeg har fått meg et lite treningsrom i huset mitt. Her har jeg det jeg trenger i forhold til slik jeg trener i dag. Jeg har en tredemølle som er den dyreste men viktigste investeringen. Jeg har også slynge, vektstang, kettelbelts, en step og noen frivekter. Bortsett fra tredemølla er det billig utstyr som raskt er spart inn i forhold til månedsavgiften på treningssenter. Jeg løper også ute og går på ski på vinteren. Trening kan være bortimot gratis dersom man er kreativ. Løp intervall i trapper, bruk en benk til push-ups eller barna som manualer eller vekter ved squats.
LES OGSÅ: Min reise mot et sunnere og friskere liv. Del 1.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
