Da jeg fikk svangerskapsdiabetes

Da jeg fikk svangerskapsdiabetes

Jeanette Danielsen
har svangerskapsdiabetes for 2. gang og ønsker økt oppmerksommhet for en syktom få kan noe om.
Publisert første gang: 27.11.14 | Sist redigert: 18.02.20
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg ble sjokkert over hvor lite jordmødre og leger kan om svangerskapsdiabetes og hvor lite seriøst det blir tatt. Visste du for eksempel at man ikke trenger å være overvektig for å få det? Jeg er i skrivende stund gravid med mitt andre barn, og dette er andre gang jeg har svangerskapsdiabetes. Derfor ønsker jeg å dele mine erfaringer slik at du som opplever å få svangerskapsdiabetes kan lære noe.

Annonse

Det hele startet da jeg var cirka 27-28 uker på vei med mitt første barn. Fastlegen min ville at jeg skulle ta en glukosebelastningstest etter at jeg hadde levert 3-4 urinprøver med utslag på sukker. Jeg spurte hvordan testen foregikk og han forklarte at jeg skulle komme fastende og drikke en sukkerdrikk, og så vente i 2 timer for å ta en blodprøve.

Dette syntes jeg hørtes fælt ut, og jeg hadde veldig lite lyst for jeg blir dårlig om jeg ikke spiser frokost. Derfor ble det utsatt flere ganger. Mer og mer vann samlet seg i kroppen min og jeg la på meg kilo etter kilo. Hadde legen forklart meg hvorfor han ville jeg skulle ta prøven, hva svangerskapsdiabetes er, og hva som kunne bli konsekvensene ved udiagnostisert svangerskapsdiabetes, hadde jeg tatt testen med det samme.

Til slutt gikk jeg med på å ta testen. Jeg stilte opp på legekontoret fastende en tidlig morgen. Etter to timer var resultatet 9,5. Legen sa at det var fint, og sendte meg hjem.

Foto: Suzanne van Pelt

Foto: Suzanne van Pelt

6 timer senere ringte han og sa at resultatet var for høyt. Jeg hadde svangerskapsdiabetes og skulle henvises til Sørlandet Sykehus for kontroll. Jeg ble fortalt at jeg skulle måle blodsukkeret og regulere det gjennom kosten (holde meg unna sukker), og mer informasjon fikk jeg ikke.

LES OGSÅ: Dette er informasjonen jeg har savnet fra helsepersonell

Annonse

Måtte lære meg alt på egen hånd

«Heldigvis» har jeg en bror med diabetes type 1, og en mor som virkelig har satt seg inn i sykdommen, så jeg fikk låne min brors gamle måler og fikk strips og nåler av ham. Han lærte meg å måle og om hvordan blodsukkeret burde være og hva jeg skulle og ikke skulle spise. Det gikk veldig bra, takket være ham og min mor.

Målingene var bra, det var kun et par av dem som var høye. Jeg forsto derimot ikke alltid hva som ga utslaget og noterte det i dagboka, etter råd fra min mor. Hun lærte meg om de forskjellige karbohydratene og hvordan de påvirker blodsukkeret. Hun lærte meg hvordan jeg måtte planlegge måltidene og å se på innholdet i matvarene jeg ville kjøpe.

I uke 33 hadde jeg time på Sørlandet Sykehus for kontroll. Jeg visste ingenting om hva jeg skulle gjøre der eller hvorfor dette var viktig. Det sto lite informasjon i innkallelsen, kun at jeg skulle ha med urinprøve og at jeg skulle starte med å ta blodprøver. Heldigvis tok jeg med diabetesdagboka mi.

Etter blodprøver skulle jeg få informasjon av en diabeteslege. Jeg husker jeg var livredd for at han skulle kjefte på meg for en måling jeg syntes var skyhøy (den var 11, noe jeg nå vet er for høyt for gravide med kostregulering), men det var vist ikke så farlig likevel. Han spurte hva jeg hadde spist den dagen, og jeg svarte komle. Han flirte og sa det var den laveste målingen han hadde sett etter at en diabetespasient hadde spist komle noen gang.

Det viste seg at høyt blodsukker over lang til er det som utgjør det største faren for fosteret. Én høy måling er heldigvis ikke like farlig.

Etter alle undersøkelser ble det tatt en avgjørelse om at jeg skulle settes i gang på termin. Siden vi begge opprinnelig er fra Sandnes hadde vi bestemt at jeg skulle føde på Stavanger Sykehus (SUS), og jeg ble henvist dit.

LES OGSÅ: De siste 10 år har flere yngre kvinner fått type 2 diabetes

Fødselen

I Stavanger syntes de målingene mine var så fine at de mente jeg kunne gå på overtid. Vektestimeringen av fosteret ble satt til 4500 gram ved termin og jeg kjente panikken bre seg. Siden de i Kristiansand hadde sagt at jeg skulle settes i gang på termin bestemte fødeoverlegen på SUS at det skulle gjøres her også. Heldigvis slapp jeg unna igangsettelse.

Da jeg kom inn på fødestua startet de med å måle blodsukkeret mitt. Det var på kun 2,7 og jeg fikk beskjed om å trykke ned 2 brødskiver med syltetøy, noe som smakte utmerket etter 3 måneder uten sukker! Under resten av fødselen ble blodsukkeret målt jevnt og trutt, og de målte fosterlyd hele tiden.

Jeg fødte ei stor flott jente på 4270 gram og 50 cm. Etter fødselen ble blodsukkeret hennes målt én gang samme kveld og en gang morgenene etter, hvilket var helt fint.

Komplikasjoner

Natt til dag to på SUS etter fødselen fikk jeg beskjed om at babyen min hadde en infeksjon, men at de ikke visste hva det var. Det ble besluttet at hun måtte ned på nyfødtintensiv avdeling, hvor hun skulle få antibiotika og overvåkes. På et tidspunkt i løpet av natta hadde O2-metningen hennes gått litt ned og de hadde gitt henne ekstra O2. Ingen kunne fortelle meg hvorfor dette skjedde eller hvor infeksjonen kom fra. De mente infeksjonen mest sannsynlig kom av den lange tiden fra vannet gikk til hun ble født (19 timer) eller at hun hadde fått fostervann i lungene.

Etter 5 dager med antibiotika ble hun friskmeldt. Min fastlege sa aldri noe om at jeg skulle ta noen glukosebelastning igjen etter fødsel og temaet svangerskapsdiabetes ble aldri mer nevnt.

Svangerskap nummer to

I mitt andre svangerskap har jeg ny fastlege. Måten min tidligere fastlege håndterte og informerte om svangerskapsdiabetes på skremte meg, og jeg ville derfor bytte til en lege med mer kunnskap. Legen jeg har nå tok glukosebelastning allerede i uke 13 av svangerskapet. Jeg hadde 5,0 fastende og 8,5 i to-timers verdi. Han leste seg opp og sa at jeg skulle begynne med målinger og kostregulering, og skrev ut resept på alt jeg trengte av utstyr. Siden jeg har vært gjennom dette tidligere sa jeg at jeg ikke trengte henvisning til diabeteslege for opplæring.

Historie med svangerskapsdiabetes. Her med nyfødt baby

Foto: Privat.

Jordmor som foretok ordinær ultralyd i uke 18, henviste meg for videre oppfølging på SUS. Hun sa at de nye retningslinjene tilsier at alle med svangerskapsdiabetes skal settes i gang 2 uker før termin. Det blir spennende å se om SUS har samme oppfatning denne gang.

LES OGSÅ: Er det virkelig greit å gi diabetesdiagnosen på SMS?

Vanskelig å finne informasjon om svangerskapsdiabetes

Jeg har lett meg grønn etter informasjon om svangerskapsdiabetes på nett. Jeg ønsket for eksempel å finne ut hva som er optimalt blodsukker hos gravide på to-timers verdi, men hverken fastlege, jordmor eller apotek visste noe om dette.

Hvor er grensen mellom «bra» blodsukker og «oi litt høyt» og «OH SHIT»?

Hva gjør jeg om det er for høyt? Noen sier gå en tur, andre sier at det ikke hjelper og gir fare for føling. Den eneste informasjonen jeg finner er for de med diabetes type 1 eller 2. Svangerskapsdiabetes ligner mer på type 2 enn på type 1, men det er ikke 100 prosent likt likevel. Vi har for eksempel strengere regler for målingene, men ingen kan fortelle meg hvor mye strengere, og hvilket antall målinger jeg skal forholde meg til.

Min erfaring viser at folk generelt vet lite om svangerskapsdiabetes og farene det medfører. Mange som er i risikogruppen for svangerskapsdiabetes vil ikke ta testen, men har raskt endret mening når jeg har forklart farene. Det er mye fokus på forskjellige ting man ikke skal gjøre eller spise i svangerskapet, men det er minimalt med informasjon om svangerskapsdiabetes.

INGEN av mine hundrevis av Google søk har samme svar, INGEN informerer om de alvorligste konsekvensene. INGEN har noe reell informasjon til oss med svangerskapsdiabetes og vi står som spørsmålstegn og aner ikke hva som skjer. Det var ikke før jeg fant legeforeningen’s artikler om svangerskapsdiabetes jeg forsto alvoret.

Alle jeg kjenner som har fått påvist svangerskapsdiabetes har fått forskjellig informasjon om så å si alt fra oppfølging, målinger, tidspunkt for målinger og henvisning til kontroller og hva som skal skje videre. Jeg og andre med svangerskapsdiabetes blir ofte spurt, og derfor har vi opprettet en gruppe for oss som har/har hatt svangerskapsdiabetes så vi kan hjelpe hverandre. Når det er så vanskelig å finne hjelp, så må vi i hvert fall hjelpe hverandre. Om du ønsker å bli med i gruppen finner du den via denne lenken  (husk å svare på spørsmål for å bli medlem).

LES OGSÅ: Dette er svangerskapsdiabetes

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
3.2/5 6 tilbakemeldinger
Del: