Diabetes og spiseforstyrrelser
Vi får mange gode innspill til hva vi kan skrive om fra dere lesere. Det er vi veldig takknemlig for og gjør oss i stand til å utvikle siden videre.
Flere har sagt at vi bør skrive om diabetes og spiseforstyrrelser. Det er et tema som ikke omtales så ofte, men det er meget viktig å sette på agendaen, da det kan få alvorlige konsekvenser for den som rammes.
Spiseforstyrrelser kan være et tabu for mange, men det er absolutt ikke uvanlig.Forekomsten er størst blant unge jenter med diabetes type 1, men det rammer også menn og kvinner i flere aldersgrupper. Når man skal holde kontroll på matinntak, insulin og blodsukker, kan mange oppleve at de mister styringen.
Det er ikke noe fasitsvar på hvorfor man utvikler en spiseforstyrrelse, men noen av årsakene kan være:
- Når man starter på insulinbehandling får man som regel en vektøkning på noen kilo. Insulinbehandling kan også føre til vektøkning dersom måltider og basaldosene er for dårlig tilpasset. Dette kan føre til at man får svingninger i blodsukker og må kompensere følinger med kaloriinntak.
- Mange kan føle at kostholdsplanen fokuserer for mye på restriksjoner og at fokuset på mat til slutt tar overhånd i hverdagen.
- Det er fort å bli deprimert når man hele tiden må kontrollere blodsukkeret. For mange kan dette føre til at tall og verdier får stort fokus og at dette etter hvert smitter over til badevekta.
- Vekttap er et vanlig symptom av udiagnostisert diabetes type 1. Noen kan oppleve det positivt å få komplementer for vektnedgangen, for så å merke at vekten stabiliserer seg igjen etter at behandling er iverksatt. Dette kan føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse.
Det er som sagt ingen fasitsvar og det er heller ingen gale svar. Det er derimot utrolig viktig at de som rammes oppsøker hjelp, da det kan få svært alvorlige konsekvenser. Fremover kommer vi til å dele noen personlige historier fra noen som har følt på kroppen hvordan det er å ha diabetes og spiseforstyrrelse. Vi kommer også til å gi noen konkrete tips til hva du bør gjøre hvis noen i din omgangskrets står i faresonen.
Hvis det er noen som allerede nå ønsker å snakke med noen anbefaler vi at du tar kontakt med legen eller diabetessykepleieren din. Du kan også ringe Diabetesforbundets hjelpelinje på telefon 815 21 948
Kilder:
Diabetes Australia:
http://www.ndss.com.au/Documents/Eating%20Disorders%20Booklet.pdf
Diabetesforbundet:
http://www.nmsf.no/Spiseforst.v.diabetes.L3.pdf
Helsedirektoratet:
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
