Min reise mot et sunnere og friskere liv: Kosthold | Del 3/4
Her er min reise mot et sunnere og friskere liv etter at jeg fikk diabetes. Og slik endret jeg kostholdet mitt siden jeg fikk diagnosen.
Samtidig som jeg startet med trening, begynte jeg å se på hva kostholdet gjorde både med kroppen min og blodsukkeret mitt. Jeg hadde lite energi, noen kilo for mye og ville prøve ut om endrede matvaner kunne hjelpe. Internett er full av mirakelkurer og mirakelhistorier, og det er vanskelig å finne frem i jungelen. Og det er heller ikke slik at det som fungerer godt for meg, fungerer for alle andre. Det er veldig viktig å få frem.
Lavkarbo
Det første jeg gjorde var å kutte i mat med høyt innhold av raske karbohydrater. Særlig brød, pasta, ris, poteter og alt som inneholdt hvetemel og raffinert sukker. Jeg gjorde det gradvis fordi jeg visste at endringene ville ha stor påvirkning på blodsukkeret. Siden jeg også hadde startet å trene, måtte jeg justere ned insulindosene ganske kraftig.
Jeg var mer påpasselig med å måle blodsukkeret, særlig på kvelden og før trening. Jeg syntes ikke det var vanskelig å kutte disse matvarene. Jeg laget eget lavkarbobrød, og spiste mer grønnsaker til middag istedenfor poteter, pasta og ris. Ganske raskt begynte jeg å gå ned i vekt, og jeg fikk mer overskudd!
LES OGSÅ: Lavkarbo og smartkarbo
Oppfølging av lege
Da jeg startet med disse endringene, bestilte jeg legetime hos min endokrinolog. Store kostholdsendringer bør alltid konfereres med lege når man har diabetes. Jeg snakket også med ernæringsfysiolog som ga meg råd og veiledning. Jeg fikk målt alle mulige verdier i kroppen, og gjør det fortsatt to ganger i året.
Jeg har forhøyet kolesterol og det gikk opp i starten fordi jeg økte inntaket av mettet fett. Jeg er glad både i kjøtt og fete oster, og det er jo lov å spise når man spiser lavkarbo. Nå spiser jeg det av og til, men holder meg til rent kjøtt og pultost (helt fri for mettet fett) i hverdagen. Verdiene er stabile, men ved å måle to ganger i året unngår jeg bekymringer.
LES OGSÅ: Treningslegens «magiske » medisin
Verst for andre
Omlegging av kosthold gikk mye bedre enn forventet. Det finnes så mange gode erstatninger for det jeg spiste før, som er bedre for kroppen og blodsukkeret.
Det største hinderet har vært andre som synes det er vanskelig å forholde seg til. Hva skal de servere når jeg kommer på besøk? Og hvor skal vi gå ut og spise?
Kristi Herje Haga
Jeg er langt i fra hysterisk når det kommer til kosthold, og kan selvsagt spise både en potet og brødskive. Jeg må bare passe ekstra på blodsukkeret fordi kroppen ikke er vant med karbohydrater. Stort sett er det alltid noe jeg kan spise som ikke inneholder karbo, og for meg er det ingen problem forbundet med mitt kosthold. Og det presiserer jeg alltid dersom noen stiller spørsmål eller er usikker på hva de kan servere. Jeg kan spise alt! Uansett er det hverdagen som teller mest og den styrer jeg selv.
LES OGSÅ: Smart kosthold for en sunn og sterk kropp
Vit hva du spiser
Etter at jeg la om kostholdet har jeg blitt enda mer bevisst på hva det jeg putter i meg, inneholder. Ja, jeg redd for å spise noe jeg ikke vet hva inneholder, mest fordi jeg er usikker på hvordan det påvirker blodsukkeret. Derfor lager og baker jeg selv all mat jeg spiser her hjemme. Jeg kjøper aldri halvfabrikat eller ferdigmat. Jeg har ikke lyst på det lengre, fordi hjemmelaget mat smaker så mye bedre! Ikke tar det lang tid å lage sunn og god mat med naturlige råvarer.
Jeg lager mye supper, gryter, former som kan bakes i ovn, og alltid masse grønnsaker i tillegg til kjøtt og fisk. Jeg bruker krydder og urter istedenfor masse salt (som det ofte er veldig mye i ferdigmat). Å kutte grønnsaker og koke de til supper, bake det i ovnene eller woke de i panna, går ikke mange minuttene mer enn en ferdigrett som skal varmes i ovnen.
Les del én og to av Kristi sin historie her.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
