«Hjelp – jeg har fått diabetes!»
Å få en kronisk alvorlig sykdom som diabetes, er en dramatisk omveltning i livet. Det føles uhåndterbart og man stiller seg utallige spørsmål. Jeg vil tro det første mange gjør er å tråle internett etter svar på alle spørsmålene. Her er det dessverre mange fallgruver og mange skrekkhistorier som ikke er bra å lese når man akkurat har fått en diagnose. Jeg gikk selv i den fellen og ble bare enda mer fortvilt når jeg leste hvor ille det kunne gå for meg som diabetiker. Den første tiden vil jeg si var mildt sagt jævlig. I tillegg til å håndtere sprøyter, måling av blodsukker, vurdering av matinntak, skulle jeg også ta innover meg alle senskadene, komplikasjonene og historiene om alvorlige følinger og hypoglykemi.
Hvem skal ha kontrollen?
Det tok lang tid før jeg følte meg trygg i egen sykdom og hadde noenlunde kontroll. Det er stor forskjell på at diabetesen har kontroll på deg og når du har kontroll på diabetesen. Å ta styring på sykdommen får man gjennom erfaring og tid. Og heldigvis er det mye lettere nå enn da jeg fikk diagnosen.
I begynnelsen syntes jeg møte med helsepersonell var vanskelig. Jeg følte de hadde mer kunnskap om meg enn det jeg hadde selv, og jeg følte meg utrygg. Jeg syntes også det var vanskelig å måtte gjenta min sykdomshistorie til nye helsepersonell jeg møtte. Det synes jeg faktisk fortsatt er litt vanskelig hvis jeg møter på nye leger eller sykepleiere.
En dårlig erfaring
I sommer hadde jeg et ugreit møte med en vikar på legesenteret mitt. Jeg skulle ha en akutt-time og hadde meldt hvorfor da jeg ringte og bestilte timen. Legevikaren hadde ikke lest journalen min da jeg kom til timen. Hun begynte å spørre når jeg fikk diabetes, hvorfor og om jeg tok medisiner! Jeg ble sjokkert men svart høflig på det hun spurte om. Hun begynte å gå gjennom hele min 8 år lange sykehistorie med diabetes og var ikke interessert i å høre hvorfor jeg kom den dagen. Hun var kritisk i forhold til det meste jeg sa og til slutt bestemte jeg meg for at dette ikke var greit. Jeg sa hun ikke var interessert i år høre hvorfor jeg hadde bestilt en akutt-time, og at jeg kom til å gå fra timen. Legen ble veldig sint og sa at det kunne jeg ikke gjøre. Men det gjorde jeg og sa også at hun ikke hadde respekt for meg som pasient og diabetiker. Jeg dro hjem og ringte tilbake til legesenteret og fortalte hvordan jeg følte meg behandlet. Etter noen dager ringte fastlegen min tilbake og beklaget hendelsen.
Jeg synes det var viktig å si fra hvordan jeg følte meg behandlet, spesielt i forhold til hvordan legen i ettertid ville møte andre pasienter. Om hun tok til seg kritikken, vet jeg ikke. Men jeg er uansett tilfreds med å ha sagt fra og at legesenteret ikke bruker henne som vikar lengre.
På sikt blir du en ekspert!
Jeg hadde også en lege helt i begynnelsen da jeg fikk diabetes, som snakket veldig mye om senskader og komplikasjoner. Jeg ble helt deprimert etter de legetimene. Før jeg skulle inn neste gang, ringte jeg og sa fra at jeg ikke ville ha den legen. Jeg ba de skrive det i journalen min, uten å skrive hvorfor. Det gikk fint og jeg slapp å ha han noe mer.
Det har tatt meg tid å være ekspert på egen sykdom. Men etter åtte år, er det jeg som vet best. Det er jeg som «eier» min sykdom og setter standarden for hvordan jeg vil leve med den. Jeg kan fortsatt lete på internett etter svar på spørsmål, men tar ikke svarene og rådene for gitt. Mine viktigste støttespillere er diabeteslegen min, diabetessykepleieren og ernæringsfysiologen. Jeg er heldig som har gått til de sammen i flere år og at jeg vet hva som møter meg når jeg skal på kontroll.
Mitt råd til ny diagnostiserte er å oppsøke kvalifisert hjelp, og ikke ta til deg alt du leser på internett. Der er det like mange råd, erfaringer og meninger som det er mennesker. Men finn deg gjerne et fora der du kan spørre «likemenn», det finnes mange slike på Facebook og andre lukkede grupper. Diabetesforbundet har også en god informasjonstjeneste i Diabeteslinjen.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
