Diabetikere i filmer og bøker
Stadig møter vi karakterer i filmer og bøker med diabetes. Men gjengis det å leve med diabetes riktig?
I min debutroman Hör inte allting ihop ändå? har hovedpersonens mor diabetes. Den er ikke en viktig del av historien, diabetesen, men jeg ville likevel ha med en scene der en karakter får lavt blodsukker.
Om ikke annet, så gir boken leseren kunnskap om hva man bør gjøre, eller enda bedre, ikke skal gjøre, når en diabetiker er i koma.
Jeg lar moren ta injeksjonen på julefesten og hun blir møtt med et forferdet blikk og andre ting som diabetikere kan komme ut for, men hypoglykemi og insulinkoma var det som føltes viktigst å få med, og så er det selvfølgelig et godt grep for å skape spenning.
Karakterer i filmer med diabetes
Det finnes karakterer med diabetes også i Hollywood, men enten klarer de ikke å få det helt riktig, eller så vil de ikke, bare for å skape mer dramatikk. I filmen Hansel & Gretel: Witch Hunters sier karakteren Hansel i en scene, at da han var barn, spiste han så mye godteri at nå må han ta injeksjoner regelmessig for å ikke dø. Hansel mister bevisstheten, får en injeksjon og like etter er han i god form igjen. En mirakuløs kur er også å finne i gode gamle Con Air, der Nicolas Cage er i et fangetransportfly og blir involvert i et kapringsdrama hvor han jakter på en insulinsprøyte for å redde vennen sin fra hypeoglykemi. Vennen med det lave blodsukkeret har kramper, men like etter at Cage gir ham insulininjeksjonen, ligger han ikke dødsens rolig, men er frisk og fin igjen.
LES OGSÅ: Mine beste tips til hvordan leve godt med diabetes
Karakterer med insulinpumpe
Greenland, fra 2020, er et eksempel der diabetes blir formidlet mer troverdig. Ikke bare skal familien komme seg unna gigakometen, de må også klare det med sønnen Nathans Type 1-diabetes, med alt det innebærer. Jeg tror det er den første Hollywood-filmen jeg har sett hvor en karakter har insulinpumpe. Foreldrene bruker til og med så avanserte diabetesbegrep som prebolus, så det finnes tross alt kanskje håp også for Hollywood. Kanskje slipper vi snart helter som kommer durende inn med den store fikse-sprøyten.
Men dessverre blir det ikke helt riktig i Greenland heller. I en scene spør mammaen en trøtt og slapp Nathan om han er lav, til tross for at han er helt uten insulinet som har forsvunnet og som pappaen nå er ute og leter etter. Han er selvfølgelig ikke lav uten aktivt insulin i kroppen. Nathan er ikke bare høy, han er superhøy, men hva gir mammaen ham? En dextrosetablett!
LES OGSÅ: Når insulinpumpen feiler
Portretterer diabetes
Det er prisverdig at Greenland portretterer diabetes og hva det kan innebære å holde styr på det på toppen av en katastrofe, men at de bommer på noe så elementært som å ikke kunne avgjøre høyt eller lav når gutten er helt uten insulin, er bare, jeg vet ikke, kjempeslurvete. Forenklet: Insulinmangel = høy. For mye insulin= lav. Alle som har med diabetes å gjøre, spesielt en diabetesmamma, vet dette og en film med millionbudsjett i 2020 må kunne klare å researche bedre enn dette. Spesielt når de har fått så mye annet rett, og når de gjennom Nathan portretterer en Type 1-diabetiker på en så forfriskende måte.
Hva syns dere om dette med karakterer med sykdommer som diabetes i filmer og bøker? Blir det bedre, er det muligheter for at noe fester seg også en stund etter at vi har sett eller lest dem, eller er det bare en underholdende og mer troverdig måte å skape dybde og dramatikk på?
LES OGSÅ: Typiske spørsmål jeg får rundt diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
