Småspising er håpløst for blodsukkeret mitt

Småspising er håpløst for blodsukkeret mitt

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!
Publisert første gang: 16.06.21 | Sist redigert: 12.12.22

Motivasjonen for den egeninnsatsen som kreves for å holde blodsukkeret i sjakk til enhver tid varierer ofte hos meg. Denne vinteren har jeg mistet en del av kontrollen over blodsukkeret og i hverdagens stress og mas hender det seg ofte at både målinger utgår og at måltider hoppes over.

Som følge av dette går det naturlig nok altfor mange timer mellom både målinger, korreksjoner med insulin og måltider som inntas. Det fører til at jeg ofte tar valg som ikke er så hensiktsmessige i et diabetes-perspektiv med god blodsukkerkontroll.

Annonse

Jeg måtte ta tilbake kontrollen over blodsukkernivåene til enhver tid. For å gjøre det var jeg nødt til å ta en skikkelig «analyse» av alt jeg foretar meg som potensielt kan føre til svingninger i blodsukkeret. Jeg fikk meg en liten vekker da jeg oppdaget at jeg har en uvane som i stor grad påvirker diabetesen min.

Viktige rutiner for blodsukkeret

Som personer med diabetes flest, er rutiner det beste for meg. Det å ha diabetes påvirker ikke meg i særlig stor grad når ting er forutsigbart og man til stadighet vet hva man skal ut på. Hvordan og hva man får spist og hvor mye insulin man trenger til maten i forhold til aktiviteten.

Dessverre er de færreste dager sånn. I tillegg til at stress spiller inn, er jeg også glad i å være spontan og slenge meg med på ting de gangene jeg blir spurt. Dette er valg diabetesen ikke nødvendigvis er så glad i. Men jeg har alltid vært bestemt på at sykdommen ikke får være noen hindring for meg. Derfor velger jeg ut fra hva jeg har mest lyst til å gjøre der og da.

Imidlertid har alle disse valgene man tar, som på sett og vis går utover rutiner og forutsigbarhet, en pris. En av disse har jeg funnet ut at jeg betaler i form av et mer ustabilt blodsukker. Etter den nevnte «analysen» av hvilke vaner og uvaner jeg har, fant jeg ut at jeg ved å slenge meg med på spontane aktiviteter ofte unngår å spise i forkant. Dermed sjekker jeg heller ikke blodsukkeret. Jeg satser bare på at det går bra frem til det planlagte måltidet mitt. Det inntreffer for øvrig noen timer senere enn hva jeg først hadde tenkt.

Jeg er avhengig av å spise relativt ofte og sunt for ikke å ta lite hensiktsmessige valg for både diabetesen og helsa generelt. Og jeg oppdaget at ved å hoppe over eller utsette måltider for lenge, kommer en av mine store uvaner frem i lyset; nemlig småspising.

Annonse

LES OGSÅ: Faste matrutiner har hatt overraskende god effekt

Ubevisst småspising

Småspising for meg skjer relativt ubevisst. Jeg tenker alltid at en liten bit knekkebrød, en rute mørk sjokolade eller det å smake på middagen mens man lager den, ikke påvirker blodsukkeret i særlig stor grad. Der har jeg nok tatt veldig feil. Det er summen av alt som gjør at blodsukkeret skyter til vers.

I tillegg til dette, spiser jeg ofte store mengder pastiller og drops som både kan inneholde sukker. Men også alkohol som kan ha påvirkning på blodsukkeret. Dette er ting jeg tidligere har hevet i meg, uten å tenke på at det kan føre med seg et blodsukker på nivå med himmelen.

LES OGSÅ: Hvordan holder du på gode vaner under pandemien?

En bit her og en bit der

Et av stegene for å ta tilbake kontrollen over mitt eget blodsukker ble derfor å minimere den ubevisste småspisingen min. For det første måtte jeg være obs på hvilke situasjoner jeg småspiste i, og hvorfor jeg gjorde det. Veldig ofte var svaret at jeg småspiste når jeg var sulten, hadde lyst på noe godt eller at det var lenge til neste måltid.

Løsningen ble enkelt og greit å begynne å planlegge flere faste måltider, for å se om dette reduserte de voldsomme hoppene i blodsukkernivå. Tidligere gikk jeg rundt på kjøkkenet og tok meg noen biter av det som fantes i både skuffer og kjøleskap. Nå har jeg begynt å sette av tid til å sitte rolig i 5-10 minutter og spise et planlagt mellommåltid.

På den måten vet jeg hva jeg får i meg. Jeg kan sette av tid til å måle blodsukker og sette insulin, samt at jeg slipper å vandre rundt på kjøkkenet i flere minutter av gangen. Samtidig som jeg småspiser og tenker at «en bit her og en bit der kan vel ikke påvirke noe særlig». Jeg fant også ut at summen av småspising endte opp med et høyere inntak av unødvendig mat, enn hva som var tilfellet ved faktisk å sette av tid til mellommåltider. Dermed hadde jeg en tydeligere kontroll over hvor mye jeg spiste og faktisk trengte.

LES OGSÅ: Kan gode rutiner forbedre blodsukkeret?

Ustabilt blodsukker

Med andre ord fant jeg ut at småspising er noe som påvirker blodsukkeret mitt i stor grad. Og på mange måter er håpløst for sykdommen min. Noen trives kanskje med det og klarer å kontrollere det. For meg var det ikke løsningen for å stagge sulten eller suget etter noe godt. Det er akkurat like viktig å måle blodsukker og eventuelt sette insulin ved småspising som ved faste, større måltider. I tillegg er det viktig å finne ut grunnen til at man eventuelt småspiser og om dette kan ha noe å gjøre med et ustabilt blodsukker.

For meg handlet det om en kombinasjon av for lite mat gjennom dagen, og følelsen av å ha lyst på noe godt og stress. Vi har alle våre uvaner som kan påvirke blodsukkerkontrollen. Men så lenge man klarer å være bevisst på dem er det også mye enklere å kontrollere dem. Etter at jeg ble bevisst på mine uvaner rundt småspising, klarte jeg også å få et mer stabilt blodsukker igjen.

LES OGSÅ: Nye symptomer på høyt blodsukker

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: