POLITISK HJØRNE: Søte løfter hjelper ikke diabetespasienter
Kronikk
Diabetes-politikken veves inn i sukkerspinn og fluffy løfter når travle fastleger ikke klarer å følge opp diabetes-syke og regjeringen klarer ikke følge opp sine egne mål.
Av: Mette Engebretsen, Head of Market Access – Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care
I 2013 utformet Helse- og omsorgsdepartementet sin strategi for å bekjempe diabetes og andre ikke smittsomme sykdommer. Dødeligheten skulle ned med 25%, senkomplikasjonene skulle begrenses og Norge skulle bli et foregangsland. Nå viser det seg at kun et fåtall av tiltakene i strategien er gjennomført.
Mislykket diabetesbehandling
På diabetesområdet mener Diabetesforbundet at av 18 tiltak er kun 4 mål oppnådd, seks er delvis oppnådd og 8 er ikke oppnådd. At kun et fåtall av tiltakene er gjennomført taler for en lunken gjennomføring av en strategi med sterke ambisjoner.
I dag er det mange av personene med type 2-diabetes som ikke når sine behandlingsmål. Mislykket diabetesbehandling gir dårligere helse for den enkelte og øker risikoen for alvorlige senkomplikasjoner.
LES OGSÅ: Dette betyr valget for deg
Rosa kvalitetssikring
I 2015 ble det besluttet at kvaliteten på diabetesbehandlingen skulle undersøkes og kartlegges, gjennom den såkalte Rosa 4-studien. Studien viser at kun en av fire blir fulgt opp med tanke på utvikling av nerveskader, og stadig færre blir fulgt opp med tanke på begynnende komplikasjoner i øyne og nyrer.
Dette er urovekkende, og gir sterke indikasjoner på at travle fastleger i stadig mindre grad får fulgt opp diabetespasientene godt nok.
I følge Rosa 4-studien er det kun en av fire pasienter som blir fulgt opp på tilfredsstillende måte. Når vi vet at behandling av senkomplikasjoner legger beslag på 70-80 prosent av budsjettet til diabetesbehandlingen, er dette alvorlig.
Satsing i statsbudsjettet
I statsbudsjettet for 2018 er det bevilget tre milliarder kroner til opplæring av fastlegene gjennom en såkalt «Kupp-kampanje» innen diabetes. Dette betyr at helsemyndighetene tilbyr fastlegene en kunnskapsbasert faglig oppdatering på eget kontor i arbeidstiden. Dette har gitt gode resultater på andre områder, og kan være et godt initiativ.
Kupp-kampanjen er et skritt i riktig retning, både fra et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Faglige oppdaterte fastleger er en nødvendig forutsetning for å bedre behandlingen av diabetespasientene og redusere senkomplikasjonene.
Men er det tilstrekkelig?
Vi tror ikke det. På diabetesområdet er hele 98 prosent av behandlingen egenbehandling. En god egenbehandling vil gi bedre helse for pasienten, og vil også bidra til å avlaste fastlegene. Med god egenbehandling menes de grepene pasienten selv gjør i hverdagen for å holde et mest mulig jevnt blodsukker.
Dette betyr at pasienten må måle eget blodsukkernivå, og erfare hvordan kosthold, trening og medisiner kan stabilisere blodsukkernivået.
LES OGSÅ: Få et stabilt blodsukker med gode rutiner
I 2015 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en nasjonal diabetesplan for å konkretisere tiltak som må iverksettes for å gi bedre diabetesbehandling. Vi venter fremdeles. Planen er ikke lagt frem. Når den endelig kommer, er det helt avgjørende at vi får tiltak som er forankret i og balanserer det viktige samspillet mellom fastlegens arbeid og pasientens egenbehandling. Først da vil vi komme på skuddhold igjen.
Mette Engebretsen, Head of Market Access – Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care
LES OGSÅ: Øk diagnostiseringen – reduser kostnadene!
Kilder:
Denne kronikken stod på trykk i Dagens Medisin 15.01.2018
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
