Diabetes og spiseforstyrrelser: En farlig kombinasjon

Diabetes og spiseforstyrrelser: En farlig kombinasjon

Stine Helén Tunstrøm
Redaktør for Lev med diabetes
Publisert første gang: 06.09.17 | Sist redigert: 04.03.24

Spiseforstyrrelser rammer rundt en av fire med diabetes type 1, og det er helt klart unge jenter som er høyest representert.

Det er ikke det du hører mest om, men det betyr ikke at det ikke eksisterer. Faktisk er spiseforstyrrelser ved diabetes langt vanligere enn mange kanskje tror.

Annonse

– Forekomsten er veldig høy. Blant unge tenåringer med diabetes type 1 regnes det at hver fjerde har et anstrengt forhold til kropp og mat, sier Stein Frostad ved Haukeland Universitetssykehus, til Lev med diabetes.

Han er avdelingsoverlege ved Avdeling for spiseforstyrrelser, spesialist i indremedisin og endokrinologi, og har jobbet med diabetes og spiseforstyrrelser i over 30 år.

Spiseforstyrrelser kan selvsagt forekomme i alle aldersgrupper og kan opptre både ved type 1-diabetes og ved type 2-diabetes. De vanligste og mest alvorlige ser man likevel hos unge med type 1-diabetes.

Og ifølge Jon Haug, som er spesialist i klinisk psykologi og dr. philos, er det flest unge jenter som rammes.

– Det er helt klart unge jenter som er høyest representert, selv om det selvsagt også kan forekomme hos de som er eldre. Noen studier viser at forekomsten er helt oppe i 30 prosent, forteller Haug som har skrevet en doktoravhandling om diabetes i kropp og sinn og de psykologiske utfordringene som mennesker med diabetes møter.

Annonse

LES OGSÅ: Dette bør du kunne om behandling av insulinsjokk

De vanligste spiseforstyrrelsene ved diabetes

Spiseforstyrrelser handler som regel om å skaffe seg kontroll og et ønske om å gå ned i vekt. Men selv om målet er det samme, kan lidelsen komme til uttrykk på flere ulike måter. Det finnes nemlig flere typer spiseforstyrrelser, og i forbindelse med diabetes er det noen typer som er mer vanlige enn andre.

– Underdosering av insulin, også kalt «insulin purging» – som går ut på å sette mindre insulin, er sammen med overspisingslidelse, den mest vanlige formen for spiseforstyrrelse blant mennesker med type 1 diabetes, forteller Frostad.

Dette gjør at blodsukkeret øker og appetitten reduseres fordi en gjerne blir småkvalm når blodsukkeret blir høyt. Samtidig begynner nyrene å skille ut mer urin for å kvitte seg med sukker. Kroppen mister derfor mye væske som fører til et kortsiktig vekttap.

– Det som er ekstra vanskelig med diabetes er at denne slankemetoden er svært effektiv, men risikoen for alvorlige skader er også veldig stor. Alle trenger insulin i riktige mengder, og hvis det tilføres for lite vil det på lengre sikt kunne bli livstruende, understreker Haug.

Overspisingslidelser er omtrent like vanlig som underdosering av insulin blant mennesker med diabetes, mens anoreksi og bulimi er sjeldnere.

Livsfarlig kombinasjon som bør behandles tidlig

Spiseforstyrrelser kan få alvorlige følger for helsa. Og har du diabetes vil selv lette til moderate spiseforstyrrelser gi alvorlige forstyrrelser i reguleringen av blodsukkeret. Dette vil igjen øke risikoen for diabetiske komplikasjoner, som for eksempel hjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter.

– Har man en kraftig spiseforstyrrelse ved diabetes så blir det ofte mange sykehusinnleggelser. Likevel starter det ofte som en mild spiseforstyrrelse som en sykepleier kan gi god behandling mot, dersom sykepleieren har opplæring i kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser, sier Frostad.

Men kombinasjonen av diabetes og spiseforstyrrelse gjør det vanskeligere å behandle både spiseforstyrrelsen og diabetesen.

Stein Frostad avdelingsoverlege haukeland
EKSPERTEN: Avdelingsoverlege Stein Frostad, ved Haukeland Universitetssykehus. Foto: Privat.

Nettopp derfor er det behov for økt kunnskap blant helsepersonell, og det er viktig å oppdage spiseforstyrrelsen tidlig.

LES OGSÅ: Betydningen av å bli sett og hørt av helsepersonell

Nye retningslinjer for behandling

Frostad mener at de norske retningslinjene for behandling av spiseforstyrrelse ikke er tydelige nok. Derfor synes han det er ekstra gledelig at de nye engelske retningslinjene (NICE guidelines 2017) som ble publisert nå i mai, er ekstra tydelige.

– Dette er de ledende retningslinjene. De anbefaler at alle barn og unge skal behandles med familiebasert terapi, og alle voksne først skal få tilbud om kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser. Det gir en helt ny mulighet for å utdanne mange behandlere i disse to metodene. Derved kan vi nå mange flere pasienter, og kan tilby behandling langt tidligere til mennesker med spiseforstyrrelser ved diabetes, forklarer han.

Han forteller at familiebasert terapi, som er best egnet til de yngste, er en behandling som nå begynner å bli tilgjengelig på stadig flere barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i landet.

– Men det største fremsteget med NICE guidelines er at unge voksne med spiseforstyrrelse ved diabetes, først skal få tilbud om behandling med kognitiv adferdsterapi for spiseforstyrrelser. Denne metoden er lett å lære og kan læres av diabetessykepleiere, slik at betydelig flere kan få tidlig behandling for begynnende spiseforstyrrelse ved diabetes, forteller Frostad.

Kilder: Spiseforstyrrelser ved diabetes, PDF-veileder for helsepersonell, Diabetes.no, Nice.org.uk

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: