Å se andre med «knapp»
Jeg lever med diabetes type 1, og en av de tingene som følger meg hver dag er den lille sensoren, «knappen», jeg bærer på armen. «Knappen» eller CGM – kontinuerlig blodsukkermåler som det egentlig heter, gir meg trygghet i hverdagen. Men sensoren er mer enn bare et hjelpemiddel. Den har også
blitt et symbol på fellesskap.
Når jeg er ute blant folk og plutselig legger merke til en annen person med en knapp på armen, skjer det noe inni meg. Jeg kjenner en følelse av tilhørighet. Et stille «jeg ser deg, og du ser meg». Vi trenger ikke si noe til hverandre, men vi deler likevel en erfaring som vi med diabetes type 1 har og som andre ikke forstår.
Tilhørighet i en usynlig hverdag
Diabetes er en sykdom som på mange måter kan være usynlig. Den er alltid til stede, men ofte skjult for omverdenen. Sensoren gjør sykdommen mer synlig, og nettopp derfor kan den også bidra til å normalisere den. Å se andre som bærer den åpent, gjør meg tryggere på å gjøre det samme. Jeg trenger ikke å skjule noe eller forklare meg så mye. Knappen blir nesten som et lite fellesskapssymbol – et tegn på at vi ikke er alene om å håndtere alt dette: blodsukker, insulin, mat, bekymringer og planlegging.
Normalisering gjennom synlighet
Jeg opplever at jo oftere jeg ser andre med knapp, desto mindre spesielt føles det å selv gå med den. Den blir en del av hverdagsbildet, både for meg og for de som ser meg. Og nettopp det er viktig – for jo mer normalisert diabetes blir, desto lettere blir det å leve åpent med sykdommen. For meg er det å se en annen knapp en påminnelse om at diabetes ikke definerer hvem vi er, men at vi likevel deler noe. Det skaper en slags stille styrke, en opplevelse av å være del av et fellesskap uten at man nødvendigvis kjenner hverandre.
Små møter, stor effekt
Noen ganger kan det til og med bli starten på en samtale. Et nikk, et smil, en kort utveksling om hvilken sensor vi bruker eller hvordan hverdagen fungerer. Andre ganger er det bare et øyeblikks gjenkjennelse og smil før vi går videre i hver vår retning. Begge deler er verdifulle. Det er i disse små møtene jeg kjenner på kraften av synlighet. Å bære knappen åpent er ikke bare praktisk – det kan også være en måte å spre aksept, forståelse og fellesskap.
En stille takk
Så til deg som går med knapp på armen: Takk for at du viser deg frem. Takk for at du er med på å gjøre det lettere for meg – og for mange andre – å føle seg mindre alene. Hver knapp jeg ser, gjør diabetesen min litt lettere å bære.
LES OGSÅ: Fordeler og ulemper med blodsukkersensor
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
