Hvordan håndtere blodsukkeret når jeg skal løpe (halv) Birken?

For meg handler løpingen egentlig ikke om å prestere eller nå store mål. Jeg løper for helsa og godfølelsen. Diabetesen gjør det selvfølgelig litt ekstra utfordrende, men jeg har en strategi.

Etter det første svangerskapet mitt for snart 3 år siden, fant jeg virkelig løpegleden i permisjonstiden! Mannen min ga meg pulsklokke i gave og vi begynte løpe sammen med vogn som en felles aktivitet. Det var så motiverende å se progresjon og at jeg etter hvert også klarte finne en god balanse med blodsukkeret. Nå er jeg igjen i permisjon og har fått tatt opp igjen løpingen etter svangerskap og fødsel. Jeg har til og med meldt meg på mitt andre løp!

Jeg løper for helsa og godfølelsen

For snart et halvt år siden siden fikk vi vårt andre barn, så løpingen ble naturlig nok satt på pause noen måneder ut i graviditeten og noen måneder etter fødselen. Etter noen måneder med trilleturer begynte jeg prøve meg på litt rolig løping inne på tredemølle igjen. Det føltes bra, men var naturlig nok veldig tungt. Etter hvert som formen ble bedre, prøvde jeg meg på noen turer ute med vogn. Også det var tungt, og jeg klarte ikke mange kilometerne i starten. Men, det gøye med løping er at om du er litt standhaftig betaler det seg raskt! Jeg merket progresjon fra gang til gang og kunne plutselige løpe både lenger og fortere. Jeg har virkelig fått igjen løpegleden og det er så moro. For meg handler løpingen egentlig ikke om å prestere eller nå store mål. Jeg løper for helsa og godfølelsen. Likevel skal jeg innrømme at det er moro å følge med på klokka og forbedre tiden og løpe lenger. Løpingen har også blitt en sosial greie hvor jeg har løpt sammen med andre mødre med vogn. LES OGSÅ: Den glemte medisinen

Flere faktorer som kan påvirke blodsukkeret underveis

For to år siden løp jeg og mannen et løp på 10 kilometer. Det var mitt første løp noensinne og jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med blodsukkeret. Da var jeg enda ikke så erfaren på løpefronten. Tross dette, gikk det veldig bra med både løpingen og blodsukkeret. Likevel er diabetesen utvilsomt en faktor som gjør at jeg kvier meg litt for å melde meg på flere løp. Men, da en venninne sa hun hadde meldt seg på halvbirken og spurte om flere ville være med, måtte jeg bare si ja! Halvbirken er «bare» 12 km, i motsetning til Birken som er hele 21(!) km. Det blir for langt for meg. Både med tanke på formen og jeg har heller aldri løpt så langt med tanke på blodsukkeret. 10 km vet jeg går fint med riktig timing med mat, blodsukker og insulin (lettere sagt enn gjort). Men i et løp er det jo mange andre faktorer som jeg ikke har kontroll over. For eksempel kan jeg ikke tilpasse start og slutt etter hva som passer meg, og i tillegg vil jeg tro at jeg vil være veldig spent og sikkert også litt stresset, noe som kan påvirke blodsukkeret. LES OGSÅ: Slik løper jeg en mil med diabetes

Dette er min plan for blodsukkeret under halvbirken

Min strategi vil være å holde litt tilbake på insulinet og heller legge meg litt høyere i blodsukker ved start. I tillegg vil jeg ha med meg saft og en annen karbohydratkilde om jeg skulle få føling underveis. Jeg vil også ha med meg sensor og sjekke blodsukkeret underveis. I tillegg vil jeg sørge for å spise et balansert måltd like før start så jeg har litt trege karbohydrater innabords. Jeg er ikke redd for å få føling under løpet da jeg vet jeg er omgitt av masse mennesker, kjenner raskt følingssymptomer og har en del erfaring med å løpe nå. Likevel ville det vært utrolig kjipt om det ødela for løpet. Skulle det skje, får jeg bare ta det der og da.  Jeg er veldig spent på hvordan det går og krysser fingrene for en god opplevelse- både for diabetesen og meg! LES OGSÅ: Trening med diabetes: Med god planlegging er det meste mulig

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: