Diabetes og psykisk lidelse er en alvorlig kombinasjon
Vi trenger flere helsepersonell i psykiatrien med god kunnskap om diabetes. Og vi trenger flere helsepersonell med kunnskap om psykisk helse og diabetes i somatikken.
Hver for seg kan diabetes og psykiske lidelser være vanskelige sykdommer å leve med. Men en kombinasjon vil kunne gi et vanskelig og livstruende sykdomsbilde, som kan være utfordrende å mestre.
Psykiske lidelser er et begrep som først blir brukt når belastning av symptomer av psykiske plager er stor, varer over tid og fyller kriteriene for en klinisk diagnose. Dette omfatter ulike diagnoser, eksempelvis angst, depresjon, bipolar lidelse, posttraumatisk lidelse (ptsd) og spiseforstyrrelser.
Det å ha en psykisk lidelse er forbundet med redusert livskvalitet, uførhet, fysiske sykdommer og det kan gå ut over hverdagsfunksjonen (1). Av den voksne delen av befolkningen er det en vesentlig andel årlig som er i kontakt med helsetjenesten på grunn av psykiske symptomer og lidelser.
Ifølge forskning som Helsedirektoratet (2) referer til har 40 prosent av de med diabetes økt forekomst av angst, 50 prosent har økt forekomst av depresjon, og 25 prosent har økt risiko for å utvikle depresjon. De siste årene har det også vist seg at spiseforstyrrelser hos de med diabetes har en økt forekomst enn ellers i samfunnet (2).
Tall for andre psykiske lidelser og diabetes er vanskelig å finne, men som ellers i samfunnet blir også de med diabetes rammet.
Konsekvenser av psykisk lidelse og diabetes
Diabetes er en av få sykdommer der man selv er ansvarlig for riktig behandling til riktig tid. En god balanse mellom mat, mosjon, medisin og motivasjon er viktig for å kunne tilstrebe et fint langtidsblodsukker.
Det er et kjent fenomen at følelser og hormoner påvirker blodsukkeret. Har man en psykisk lidelse vil det kunne gi svingninger i følelseslivet og påvirke blodsukkeret negativt. Samtidig vil psykisk lidelse kunne påvirke motivasjonen til å følge opp behandlingen. Kanskje orker man ikke å gjennomføre reguleringstiltak og det kan virke meningsløst. Behandlingsoppgaven blir mer utfordrende (4).
Psykisk lidelse kan ha konsekvenser som overspising, nedsatt matlyst, at man ikke bryr seg, likegyldighet, at man ikke setter insulin fordi man ikke ønsker å leve lengre eller for å gå ned i vekt. Det går altså ut over evnen til å etterleve nødvendig og livsviktig behandling (3). Dette medfører en redusert livskvalitet, økt risiko for komplikasjoner og død (2).
LES OGSÅ: Diabetes og traumer: Da den ene diagnosen utløste den andre
Leger må ikke glemme at helse også er psykisk
Personer med diabetes og psykiske lidelser må behandles og bli møtt på riktig måte.
Pasienter som møter leger i helsetjenesten forteller at legene er veldig opptatt av at prøveresultater og tester som langtidsblodsukker, blodtrykk og kolesterol er innenfor behandlingsmålene. Er de utenfor, kommer de med velmente råd og veiledning, men glemmer å spørre pasienten om hvordan de opplever å leve med diabetes, og om det er noen utfordringer.
Manglende etterlevelse av behandling og et høyt langtidsblodsukker kan være et tegn på depresjon eller annen psykisk sykdom hos de med diabetes. Det er derfor viktig at legen raskt utreder pasienten (2).
Jeg har også møtt pasienter med diabetes som har fortalt om opplevelser ved innleggelse på psykiatrisk avdeling, der helsepersonell overlater behandlingen av diabetes helt til den syke, på grunn av usikkerhet og manglende kunnskap om sykdommen og behandling. Ofte med begrunnelsen av at dette har pasienten god kunnskap om. Men når man er dårlig er det stor sannsynlighet for at pasienten selv ikke forstår kompleksiteten i problemene. De greier ikke å etterleve behandlingen selv om man har god kunnskap om diabetes og blodsukkerregulering.
Helsepersonell må forstå hvilken kompleksitet pasienten står i.
LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser – insulinslanking har aldri vært aktuelt
Helsetjenestens ansvar
Helsedirektoratet anbefaler et strukturert og tverrfaglig samarbeid som utgangspunkt i behandling av pasienter med diabetes og psykiske lidelser. Ved lett til moderat depresjon kan man følges opp i primærhelsetjenesten der det kan være aktuelt samarbeid mellom fastlege, hjemmesykepleie og psykiatritjenesten. Ved mer alvorlig depresjon og annen alvorlig psykiatrisk lidelse er det anbefalt et samarbeid der andrelinjetjenesten i somatikken og psykiatrien, som poliklinikk ved DPS, har et tett samarbeid.
Flere sykehus har i dag psykolog knyttet til endokrinologiske avdelinger som behandler diabetes, noe som er en viktig utvikling i diabetesomsorgen. Men jeg savner helsepersonell, både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, innen somatikk og psykiatri som har bred og god kunnskap om diabetes og psykiske lidelser.
Pasienter som har diabetes og psykiske lidelser finnes overalt i helsetjenesten, ikke bare på psykiatriske avdelinger eller endokrinologiske avdelinger. Mitt håp er at pasienter med diabetes blir møtt av helsepersonell som forstår kompleksiteten med å ha diabetes og psykisk lidelse.
Med god helsehjelp, både fysisk og psykisk vil man kunne redusere risikoen for senskader og gi økt livskvalitet. Dette vil de med diabetes, helsetjenesten og samfunnet tjene på.
LES OGSÅ: Ja, diabetes kan være en ensom sykdom
Kilder:
1. FHI. 2023. «Psykiske plager og lidelser hos voksne». Oppdatert 17.08.2023. https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/?term=#om-psykiske-plager-og-lidelser
2. Helsedirektoratet. 2016. «Diabetes nasjonal faglig retningslinje. Kapittel 10: Psykisk lidelse og diabetes». Oppdatert 30.06.2023. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/psykiske-lidelser-og-diabetes
3. Hernæs, Nina. 2022. «-Diabetes og psykiske lidelser kan være en farlig kombinasjon” Sykepleien. https://sykepleien.no/2022/12/diabetes-og-psykiske-lidelser-kan-vaere-en-farlig-kombinasjon
4. Johansen, Siv Karin B. 2019. «Psykologiske utfordringer ved diabetes» Diabetesforbundet. https://www.diabetes.no/felles/diabetes-og-psykisk-helse/psykologiske-utfordringer/
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.