Min fødselshistorie: Igangsettingen (Del 2)
Når en kvinne med diabetes skal føde er det noen rutiner som alltid følges på sykehuset. Derfor vil jeg dele min fødselshistorie, så kanskje andre som er gravid og har diabetes kan få et innblikk i hva man kan forvente.
Da jeg kom tilbake til sykehuset etter å ha tatt en dusj, pakket bagen for et uvisst antall dager på sykehuset, og fått informert familie og hentet samboer, var jeg klar for at fødselen skulle sette i gang.
Jeg fikk satt inn et ballongkateter for å igangsette fødselen. Dette er en tynn plastslange som føres inn i livmoren via skjeden for å modne livmorhalsen. Denne kunne sitte i 24 timer, hadde den ikke falt ut av seg selv før det ble den fjernet. For min del falt ikke kateteret ut, men jeg fikk noe som kan minne om milde menssmerter som på natten ble litt mer plagsomme. Jeg synes ikke det var vondt å sette inn ballongkateret, men her hjalp det nok veldig at jeg klarte være helt avslappet og pustet godt. Det var litt plagsomt å ha den der, men ikke vondt.
Jeg sov ikke så mye den natten da det var mye bevegelser i magen og litt smerter fra ballongen. Jeg ble lettet og veldig positivt overrasket da de dagen etter kunne konstatere at kateteret hadde hatt god effekt. Men, det hadde ikke resultert i nok modning av livmorhalsen eller rier, så da var neste steg hormontabletter som skulle fremprovosere dette.
LES OGSÅ: Graviditet og diabetes er utfordrende, men langt ifra umulig
Plutselig var vi i gang
Jeg kunne få en pille hver andre time, og dette kunne gjøres maksimum åtte ganger. Hvis dette ikke hadde ønsket effekt, måtte jeg vente et døgn og påbegynne en gang til. Kom ikke fødselen i gang etter dette, tok man vannet, og til sist blir man satt på riestimulerende drypp. (i)
Med andre ord kan en igangsetting ta flere dager, og dette var jeg forberedt på. Jeg ble derfor lettere sjokkert når vannet gikk sent på onsdag kveld og jeg etter hvert begynte å få rier. Kateteret ble satt inn på tirsdag formiddag. Jeg rakk med andre ord ikke mange tabletter før fødselen kom i gang, og det er jeg veldig glad for.
Jordmor kunne konstatere at vannet hadde gått, og ut ifra enda en CTG-måling at fødselen var i gang. Ikke vet jeg hvor timene ble av, men 22.30 gikk vannet og 01.30 hadde jeg kommet meg til en fødestue, og fikk endelig ringt samboeren min som nok var like overrasket som meg over at fødselen var i gang.
LES OGSÅ: 7 tips til hvordan ta vare på sin diabetes i svangerskapet
Mange ledninger og apparater
Jeg skal ikke gå for mye i detaljer hva gjelder fødselen, men det jeg kan si er at jeg hadde en veldig fin opplevelse, og fikk fantastisk støtte av samboer og jordmødre. Jeg hadde lest meg opp mye på forhånd og hadde spurt om alt jeg lurte på. Dette gjorde blant annet at jeg var forberedt på at jeg måtte ha CTG-måling under hele fødselen og at det kom til å bli festet en elektrode på babyens hode mens hun fortsatt lå inne i magen. Da jeg i tillegg hadde insulindrypp, og etter hvert epidural, ble det mange ledninger og apparater.
Jordmor gjorde sitt ytterste for at jeg likevel kunne bevege meg rundt, og jeg fikk prøve alt jeg ville av stillinger. Badekar som smertelindring utgår jo naturligvis på grunn av CTG-overvåking, men dette var jeg forberedt på. Fødselen varte totalt 14 timer, og på et punkt sovnet jeg nesten mellom riene. Jeg hadde ikke sovet noe særlig de to siste dagene og ikke hadde jeg spist på mange timer heller. Mat var helt ærlig det siste jeg tenkte på, men jeg fikk i meg noen slurker med isvann.
LES OGSÅ: Jeg har bekymringer i svangerskapet på tross av fint blodsukker
Blodsukkeret ble regulert med drypp
Hva gjelder blodsukkeret, ble jeg fortalt at under aktiv fødsel blir dette regulert med drypp. Jeg tenkte at det beste var at noen andre styrte dette for meg, da jeg sikkert kom til å ha mer enn nok med meg selv. Ulempen med dette var at de kun har én prosedyre de følger, og den tar ikke hensyn til om du for eksempel spiser.
Det eneste jeg spiste under fødselen var en halv toast og noen biter sjokolade. Jeg hadde også et glass saft med sukker for å få litt energi. Likevel fikk jeg aldri føling. På et punkt følte jeg meg litt uvel, og her tror jeg også blodsukkeret hadde litt av skylden. Det lå litt høyere under fødselen enn det jeg er komfortabel med, men jeg fikk beskjed om at de ikke ville sette noe mer insulin da de skulle følge prosedyren.
Målet er at blodsukkeret skal ligge mellom 4 og 7, men jeg minnes at jeg lå en del høyere enn det. Ved en neste fødsel ønsker jeg nok å styre det selv med eget utstyr og med god hjelp fra samboer. Han hadde kontroll på sensoren min under hele fødselen, og hadde også kunne satt insulin om det var nødvendig.’
LES OGSÅ: Førstegangsgravid med diabetes
Babyen født med lavt blodsukker
Utover det forløp selve fødselen udramatisk, men når lille Emma ble født hadde hun veldig lavt blodsukker. Dette hadde jeg blitt forberedt på at kunne skje siden jeg har diabetes, og hadde derfor håndmelket råmelk på forhånd som jeg hadde med. Dette informerte de meg om på sykehuset når jeg gikk til kontroller. Da det er en større sjanse for at barn av mødre med diabetes kan bli født med lavt blodsukker og dermed kan trenge mat med en gang, er det fint å ha med egen råmelk man har melket ut på forhånd.
Jeg håndmelket hver dag i en uke før fødselen, samlet det opp på sprøyter og fryste ned. Jeg tok med sprøytene når jeg skulle legges inn for igangsetting, og fikk oppbevare det i en fryser på avdelingen. Jeg er glad jeg hadde håndmelket på forhånd og hadde med meg egen melk, fordi jeg ble kjørt til operasjon kort tid etterpå da morkaken satt fast. Den nybakte pappaen ble dermed sittende med Emma og gi henne råmelk fra sprøyte.
Da jeg var tilbake fra operasjon og oppvåkningen etter ganske mange timer, ble jeg innlagt på barselavdeling. Dette ble jeg fortalt at er rutine når mor har diabetes. Den eneste ulempen var at partner heller ikke kunne være her på natt. Besøkstiden var fra 08-21, så vi fikk heldigvis mange timer sammen før han måtte reise. Ellers må jeg bare skryte av alle de ansatte på avdelingen. Vi fikk så mye hjelp til ALT, og de var veldig tilgjengelige hele døgnet.
Alt i alt hadde jeg en veldig fin opplevelse med både svangerskap og fødsel. Diabetes er ingen hindring, men en ekstra utfordring og jeg følte meg godt ivaretatt hele veien.
Kilde:
(i) Helsenorge, Igangsetting av fødsel
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
