Begrenser diabetesen min meg?

Begrenser diabetesen min meg?

Elisabeth Karina Larsen Nordvik
Født i 1974, opprinnelig fra Finnsnes, men bor i Tromsø. Hadde svangerskapsdiabetes i 1998/99 som utviklet seg til diabetes type 1. Fikk etter 17 år vite at jeg hadde LADA i grunnen på min diabetes. 2 barn og ett barnebarn. Er utdannet spesialpedagog, men jobber nå som personalkonsulent. Har alltid vært ”flink pike” og møtte nesten veggen i oktober 2018. Var sykemeldt frem til april 2020 og har innsett hva en kronisk sykdom kan medføre etter et langt liv med diabetes, både fysisk og psykisk. Brenner for økt kunnskap og åpenhet rundt diabetes!
Publisert første gang: 28.08.22

For en tid tilbake fikk jeg en kommentar som har brent seg litt fast i meg: «Diabetesen din begrenser deg». Det var egentlig et slag i ansiktet å få en slik kommentar. For; begrenser diabetesen meg?

Nå har jeg hatt diabetes i veldig mange år og jeg tror med hånden på hjertet at jeg kan si at uansett hvilket utstyr og hvordan jeg har hatt det med min diabetes så har jeg ikke gitt opp. Det som har vært det tøffeste av å få diabetes i voksen alder var å godta den, men begrenset?

Annonse

Svevende ord

Ordet begrenset er et svevende ord, for hva ligger i ordet begrensninger? Har man knekt en fot er dette synlig og man vet at det vil begrense deg fra en del aktiviteter frem til foten er i orden igjen. Men hva med diabetes da? Den blir du aldri kvitt?

Tilpasser seg

Jeg tror, i alle fall i mitt tilfelle, at man tilpasser seg og jeg vil derfor ikke bruke ordet begrensning. Med god planlegging og gode støttepersoner rundt seg så kan vi med diabetes klare like mye som friske personer. Kanskje enda mer!

LES OGSÅ: Typiske spørsmål jeg får rundt diabetes

Hva mener du?

Jeg måtte si til personen som uttalte seg om at jeg var begrenset, hva som lå bak denne uttalelsen? Det var så mange ting jeg ikke kunne gjøre, var svaret jeg fikk… Mitt svar er helt klart og tydelig! Jeg har aldri hatt det bedre med min diabetes enn hva jeg har nå. De begrensninger som eventuelt måtte være, er de begrensninger man legger opp til selv, eller ikke klarer å tilpasse seg.

Utfordring

I skrivende stund så tenker jeg at min største utfordring (ikke begrensing) er å kunne traske upåaktet hen på fjelltur. Det krever enorm planlegging fra min side og det handler ikke om at jeg ikke kan gå på fjelltur. Det handler om at jeg ikke har funnet «nøkkelen» til å gå på fjelltur med diabetes. Det er to forskjellige ting.

Annonse

LES OGSÅ: Er det flaut å ha diabetes?

Motivator

Jeg sliter også med blodsukkeret under trening, er dette en begrensning? Nei, for meg er det en utfordring. En utfordring som kanskje krever mye av meg. Og kanskje en innsats også fra mine nærpersoner kan være en hjelp på veien? Man blir lett demotivert av å ikke få til, så en som «pusher» meg litt, tørr å utfordre meg og tar del i situasjonen på en positiv måte. Man bør ikke ikke uttale seg om at jeg er begrenset, da er man uvitende.

Daglige utfordringer

Jeg opplever daglig utfordringer med min diabetes. Klapp meg heller på skulderen å si hvor flink jeg er, gi meg en klem om dagen min er dårlig. Ikke si at jeg er begrenset av diabetes, for det stemmer ikke. Tenk over hvilken innsats jeg daglig legger i egen sykdom. Push meg heller i positiv retning i de periodene jeg ikke får ting til!

LES OGSÅ: Jeg har ikke «sukkersyke», jeg har diabetes type 1

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: